Inntektene i storhusholdning og internasjonal øker, men trenden med lavere fart i dagligvare etter pandemien og kraftige kostnadsøkninger fortsetter. TINE Gruppas driftsresultat for 2. tertial 2022 er 248 millioner svakere enn samme periode året før og ender på 650 millioner kroner.
— Det er en betydelig nedgang i de tallene vi legger frem i dag, og utsiktene fremover viser en krevende tid i møte i markedet, og med tanke på økte kostnader. Likevel er jeg veldig opptatt av å si at ansatte og eiere har gjort en veldig god jobb på de områdene vi kan påvirke selv, sier konsernsjef Gunnar Hovland.
Energi og transportkostnader preger resultatet
Konsernet er påvirket av høyere priser på energi og transport som treffer alle selskapene i TINE Gruppa med forsterket effekt i andre tertial. Energikostnadene har økt med omtrent 50 prosent hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor, og øker betraktelig mer i august.
TINE har sikringsavtaler på deler av energikjøpet sitt ut 2022, og det sparer selskapet for betydelige beløp dette kalenderåret, sammenlignet med markedspris. Det forventes likevel en eskalerende økning av kostnader knyttet til energi i tiden fremover.
Høyere salgsinntekter
I andre tertial har TINE Gruppa høyere salgsinntekter enn i samme periode i fjor. Utviklingen er positivt påvirket av høyere inntekter fra den internasjonale virksomheten, positive valutaeffekter samt salg av biprodukter som myse og pulver til verdensmarkedet. Prisøkninger har også bidratt noe. Justert for dette fortsetter trenden med lavere aktivitet i dagligvare i Norge, delvis motvirket av høyere aktivitet i storhusholdning som en konsekvens av endret forbruksmønster etter pandemien.
Svekket driftsgrunnlag
Andelsutviklingen i dagligvarehandelen er negativ, og påvirkes fortsatt av de konkurransepolitiske tilskuddene til våre konkurrenter gjennom prisutjevningsordningen.
— TINE økte prisene noe i sommer, men det kompenserer ikke tilstrekkelig for de stadig økende kostnadene industrien har akkurat nå. Når vi i tillegg opererer i samme marked med aktører som mottar betydelige summer i særtilskudd, står vi i et nærmest umulig dilemma som medfører tap av andeler og svekket driftsgrunnlag for industri og melkebønder over hele landet, forteller Hovland og avslutter:
— Vi ønsker å være garantisten for et levende Norge, men det er en krevende oppdrag som ikke blir lettere av at konkurrentens stordrift og sentralisering subsidieres av særtilskudd.
