Et album dere skal kikke på med blanke øyne når barna blir store, og kanskje overrekke når de flytter hjemmefra? Kanskje har du til og med laget et til besteforeldrene, eller ført dagbok over barnas første leveår? I så fall: Fint for deg. Og kanskje barna. Antisupermamma ligger godt på etterskudd.
Tekst: «Antisupermamma» Kristine Storli Henningsen
Tredjemanns album
Det er noe i uttrykket: Førstemann bader du hver dag. Andremann dusjer du et par ganger i uka. Tredjemann støvsuger du en gang i blant. Sånn er det med babyalbum også. Førstemann her i huset har fått to tykke album av seg selv, og vi laget selvsagt et til besteforeldrene også. Andremann fikk ett tynt album. Tredjemann, som snart blir fire, har ikke fått noe ennå. Han er vår store dårlige samvittighet. Men jeg skal gjøre det. Selvsagt skal jeg det. Veldig snart. Må bare få hodet litt over vannet først.
Svigermors babyalbum
Så kommer svigermor på at hun har glemt å gi oss babyalbum. Et slikt album som hun har gitt til alle svigerdøtrene. Små babyalbum der man kan lime inn litt av hvert – bilder, hårlokker, navnelapp fra sykehuset. Hun ga oss tre stykker – et til hvert av barna. I beste mening, selvsagt. Hun visste nok ikke hva hun satte i gang med denne albumoverrekkelsen. Når hun ga dem til meg, hennes antisupermammasvigerdatter. For selvsagt har jeg ikke fått tid til å lime inn et eneste bilde. Og hårlokkene jeg tror jeg tok vare på, har nok gått i støvsugeren for lengst. Oversikten over diverse viktige hendelser, som når barnet gikk, pratet og smilte første gang, har jeg bare omtrentlige datoer på. Den dårlige morssamvittigheten blomstret.
Det f… albumet!
Men et eller annet sted på veien snudde den seg til raseri. Det var sannelig ikke meg det var noe galt med. Det var hele f … albumet! For det måtte da vært en dårlig spøk – en tegning av en munn med masse tenner, og så skal man skrive rekkefølgen på hvilke tenner som kom når og hvor? Altså, selv supermammaer må da få problemer med dette. Eller går de og glaner inn i kjeften på ungene sine halve dagen? Og hva slags interesse skal barna ha av dette senere? «Hm, da vet jeg det … Hjørnetannen øverst til venstre kom som nummer fem. Dette var virkelig nyttig, mamma!». Nei, selv er jeg fornøyd med at jeg fikk alle tennene. Og at mine foreldre sponset meg med tannregulering, så jeg tør å smile den dag i dag.
Kryss på munn
Det endte med at jeg satte et stort, sort kryss over hele munntegningen. Bakerst i boken, hvis barna mine en gang gidder å lese så langt, skrev jeg: Din mor vet ikke i hvilken rekkefølge tennene dine kom. Ikke er hun sikker på når du begynte å krabbe heller. Men hun var inderlig glad i deg. Og det regnet hun som det viktigste av alt. Håper du gjør det samme.
Les flere blogginnlegg fra Antisupermamma her: https://www.antisupermamma.no/
