Den sterke økningen i antall barn på venteliste til barnehageplass overrasker ikke PBL (Private Barnehagers Landsforbund). – Mange steder har både kommunale og private barnehager plass, men kommunene vil heller la småbarnsforeldre gå hjemme i ulønnet permisjon enn å betale for at ledig kapasitet blir tatt i bruk, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup.
I dag har barn født i august, september, oktober og november rett til barnehageplass den måneden de fyller ett år. Alle andre må vente til hovedopptaket i august før de har krav på plass.
Onsdag melder NRK at det er mer enn 5.700 barn på venteliste til barnehageplass. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har antallet barn på venteliste økt med mer enn 900 de siste to årene.
Private ønsker å løse problemet
I mange kommuner er det kapasitet både i kommunale og private barnehager til å ta inn flere barn enn de som i dag får plass. Men også der kan familier oppleve å få avslag på søknad om barnehageplass.
– Det er beklagelig at foreldre blir satt i en situasjon der de må ta ulønnet permisjon og kontantstøtte når de egentlig kunne gått ut i jobb igjen. Private barnehager ønsker å bidra til å løse dette problemet, men kommunene lar dem ikke gjøre det, sier Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
Han forklarer:
– Selv om barnehagene har ledig plass, må mange av dem ansette folk for å oppfylle bemannings- og pedagognormen når de tar inn flere barn. Da er de avhengig av tilskudd for de ekstra plassene de fyller. Det opplever vi at mange kommuner ikke ønsker å gi, sier Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
Bør være ganske enkelt
Dersom alle skulle få lovfestet rett til barnehageplass fra den måneden de fyller ett år, ville det påført sektoren store kostnader i form av vesentlig høyere voksentetthet enn bemanningsnormen i de perioder av året da kapasiteten i mindre grad utnyttes.
– Derfor krever lovfestet rett til plass for alle ettåringer betydelig finansiering fra staten for å kunne iverksettes. Å legge til rette for å utnytte ledig kapasitet i private og kommunale barnehager bør derimot være ganske enkelt for politikerne å bestemme seg for, sier Schjelderup.
– Selv om det koster å legge til rette for flere i barnehage, går samfunnet glipp av både verdiskapning og skatteinntekter når 5.700 familier står på venteliste til barnehageplass. Kontantstøtte er heller ikke gratis for det offentlige. Men viktigst av alt er å legge til rette for at familiene skal få hverdagen til å gå opp på en god og trygg måte, legger han til.
Mer styring mot foreldrenes vilje
Han håper at politikerne vil se verdien i å la flere småbarnsforeldre gå tilbake i jobb når de er ferdig med foreldrepermisjonen, men frykter at utviklingen vil gå i motsatt retning.
– Både gjennom Storberget-utvalget og i regjeringens nye barnehagestrategi legges det opp til at kommunene skal få større makt over sektoren på bekostning av familiene. Det virker som man litt har glemt hvem barnehagene først og fremst er til for, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
På samme måte som mange barnehager opplever at kommuner ikke vil gi driftstilskudd for barnehagebarn uten lovfestet rett på plass, opplever mange av PBLs medlemsbarnehager motvilje fra kommuner når de ønsker å utvide kapasiteten med noen plasser.
I slike saker er gjerne svaret at kommunen ikke har behov for flere barnehageplasser.
– Det er en måte å overstyre foreldrenes valg på som er urovekkende. Hvis en privat barnehage vil utvide med noen plasser, og ikke får disse plassene fylt, koster det ikke kommunen en krone. Og hvis plassene blir fylt, er det åpenbart behov for dem, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.
