Klokka skal alltid stilles mot sommeren. På våren stiller vi klokka FREM mot sommeren, og på høsten stiller vi klokka TILBAKE mot sommeren. -Det beste vil være å ha vintertid hele året sett ut fra et søvnreguleringsperspektiv, ifølge søvnforsker ved Universitetet i Bergen, Ståle Pallesen.
Ideen om sommertid ble lansert av Benjamin Franklin allerede i 1784, men det var først i 1916 at keiser Vilhelm II bestemte at Tyskland skulle snu klokka. Under 2. verdenskrig dro tyskerne sommertiden med seg til de landene de invaderte. Norge fikk sommertid i et par år under krigen, men kuttet den ut fram til slutten av 50-tallet da den ble gjeninnført. I 1965 ble den avviklet på nytt, men i 1980 var det på’n igjen siden Norge ville følge EU-standard med en time frem siste søndag i mars, og én time tilbake siste søndag i oktober.
Energibesparelse
Argumentet for å endre klokka, har vært energibesparelse ved at vi sparer energi om morgenen. Men, siden vi bruker tilsvarende mer om kvelden, faller argumentet bort. Da delstaten Indiana i USA gikk over til sommertid i 2006, fant de ut at strømforbruket økte med én prosent. Rett nok gikk mengden strøm til lys noe ned, men folk brukte i stedet aircondition mer.
Et positivt argument med sommertid er de lange lyse sommerkveldene gjør folk mer fysisk aktive, men det er ikke et tilstrekkelig argument til å beholde ordningen, ifølge Pallesen.
EU oppfordrer medlemslandene til å snakke med hverandre, slik at en endring ikke får konsekvenser for det internasjonale markedet. Dersom EU-kommisjonen vurderer det slik at det blir problemer med overgangen, vil den iverksette en tolv måneders forsinkelse. I så fall får vi et par runder til med moroa.
Negativt for helsen
Bakgrunnen for at man ønsker å slutte med sommer- og vintertid er vitenskapelige funn som viser at klokkestillingen har negativ virking på menneskers helse.
Undersøkelser viser at det tar opptil en uke for en del mennesker å få døgnet på plass etter klokkestilling – spesielt når vi går fra vinter til sommertid. Plutselig må du fremskynde døgnrytmen din med en time. For B-mennesker er en slik snuoperasjon vanskelig mens det ofte er de små som sliter med skifte av både sommer og vintertid.
Depresjon og ulykker
– Skifte fra vinter til sommertid fører hos de fleste til dårligere søvn og mindre søvn i en periode. Hos enkelte kan det utløse nedstemthet og depresjon. En annen ting er at mange blir mer utsatt for å gjøre feil som kanskje kan føre til ulykker. I noen studier er det vist en økt hyppighet av ulykker i etterkant av dette skiftet. Ikke minst støter barnefamilier på store utfordringer ved bytte av tidssoner. Jeg mener at klokkesnuing er både unødvendig og uheldig for helsen.
– Så hva er best? permanent sommertid eller vintertid?
– Av det jeg har sett ut fra forskning på søvnreguleringsmekanismer, er permanent vintertid det beste. Det er blitt prøvd permanent sommertid i enkelte land som ligger ganske langt nord – som Russland, og det gikk veldig dårlig, sier søvnforskeren og forklarer:
Vintertid best
-Det som skjer hvis det er permanent sommertid, så vil det være ekstremt mørkt om morgenen på vinterstid – langt ut på formiddagen. Da får folk veldig lite dagslys om morgenen og igjen – i søvnreguleringsperspektiv – så er nok lys om morgenene og mer mørke om kvelden mye bedre for reguleringen av døgnrytmen til de fleste. I Norge ligger vi såpass langt nord at vi får lange lyse sommerkvelder uansett. Prisen vi må betale for permanent sommertid blir så høy om vinteren at det ikke vil være gunstig. Vi trenger mest mulig lys om morgenen og mindre lys om kvelden generelt. Derfor mener jeg at permanent vintertid nok er den beste løsningen.
-Triks for å få rytmen på stell?
-Sørg for mye dagslys inn på øynene på formiddagen og unngå lyseksponering om kvelden. Bruk dempet belysning og sett nettbrett på nattmodus en time tidligere, råder Ståle Pallesen.
