Frivilligheten er fortsatt ikke tilbake på samme nivå som før pandemien. Nå trengs et krafttak og en mer helhetlig politikk fra kommunene.
Få land har så høy organisert frivillig deltakelse som Norge. Det gir gode lokalsamfunn og oppvekstsvilkår. Frivillige organisasjoner er bra for folkehelsa, motvirker ensomhet, øker beredskapen og er med på å skape gode og trygge nabolag.
Men vi kan ikke ta frivilligheten for gitt. Ferske tall fra 2022 viser at andelen av befolkningen som deltar i frivillig innsats, har falt betydelig siden 2019. Tross en økning i fjor, er det fortsatt et stykke igjen før vi er på nivå med deltakelsen før koronapandemien. Kommunepolitikerne kan spille en viktig rolle i å støtte opp om frivillig engasjement i lokalsamfunnet.
Frivilligheten roses ofte i festtaler, men det er i hverdagen vi trenger politikernes velvilje og handlekraft. Frivilligheten står klar til å bidra til å løse samfunnsutfordringer, men det skjer ikke av seg selv. En god frivillighetspolitikk slår fast hvordan kommunen legger til rette for frivilligheten. Sammen med KS, har Frivillighet Norge et mål om at alle kommuner skal vedta en helhetlig frivillighetspolitikk i dialog med lokale lag og foreninger. I dag har kun litt flere enn én av fire kommuner gjort dette.
Det er flere punkter som bør gå inn i en helhetlig frivillighetspolitikk. Forenkling og forutsigbarhet er viktig for frivillige organisasjoner med lite ressurser og ulik administrativ kapasitet. Å opprette en stilling som frivillighetskoordinator som skal legge til rette for en tett dialog og samhandling mellom kommunen eller fylket og lokale lag og foreninger, er et viktig, første steg.
I tillegg bør kommunen skape faste møteplasser mellom lokale myndigheter og de frivillige organisasjonene for å styrke samarbeidet. Slik kan vi unngå at kommunen oppretter konkurrerende aktiviteter eller tiltak.
Å gjøre offentlige lokaler enkelt tilgjengelig for lag og foreninger, og å bidra til økt synlighet for foreninger og aktiviteter i frivilligheten overfor innbyggerne, er eksempler på gode praktiske grep. Sist, men ikke minst, er frivillig sektor ofte en del av det offentliges beredskapsplaner, men mange steder bør dette arbeidet forankres bedre.
Vi oppfordrer til å sette frivillighet på dagsorden i valgkampen. Nå har alle som stiller til valg mulighet til å fronte hva de vil gjøre for den lokale frivilligheten hvis de får makt. Å styrke frivilligheten vil styrke lokalsamfunnet og nærmiljøene, men kommunepolitikere må sette dette enda høyere på agendaen og gjøre frivillighetspolitikken enda mer konkret. Kommunevalgkampen byr på en gyllen mulighet til nettopp dette.
Frivillighet Norge har over 350 medlemsorganisasjoner med over 50.000 lokallag over hele landet.