Bompengene du betaler går også til å betale ned lånegjeld. I mange prosjekter skyter rentene nå i været. – Økte renter betyr at flere bilister må betale bompenger lenger, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
NAF har beregnet at de økte rentene betyr at i år kan bilistene måtte dekke mer enn 800 millioner i økte rentekostnader, sammenlignet med rentenivået i 2021. Om rentene fortsetter å øke gjennom 2023, vil kostnaden bli enda større.
Ved utgangen av 2022 var rentene på bompengelånene i snitt 3,33 prosent, inkludert sikringer. I 2021 var rentene på bompengelånene i snitt 1,95 prosent.
– Bompengeselskapene har en gjeld på 60 milliarder kroner, dette er penger som bilistene skal betale inn i årene som kommer. Når rentene øker vil nedbetalingstiden også øke, sier Handagard.
Betalte 12,7 milliarder i fjor
Medlemsorganisasjonen NAF er sterkt kritisk til at veibygging finansieres med lån som senere nedbetales i form av bompenger. De økende rentekostnadene aktualiserer dette problemet.
– I fjor betalte bilistene inn 12,7 milliarder i bompenger, sier Handagard. – Belastningen for folk kan øke i årene fremover, med stadig flere bompengefinansierte prosjekter som skal åpnes. Vi er bekymret for en utvikling der regninga sendes til folk som ikke har andre alternativ enn bilen, og at takstene vil øke også for elbiler, sier hun.
Kritisk til økte bompenger for elbil
Ved nyttår åpnet regjeringen for å øke bompengebetalingen for elbiler til opptil 70 prosent av ordinær takst. I år har Stortinget satt rammen for hvor mye bompenger som kan kreves inn på hele 16,1 milliarder kroner.
– Økte bompenger kan bli et problem for husholdninger som allerede sliter med økte renter og stigende kostnader på drivstoff, mat og strøm, mener Handagard. – Politikerne må finne nye løsninger for hvordan vi finansierer samferdsel. Når rentene stiger også for bompengeselskapene vil regninga til slutt ende opp på forbrukernes bord, advarer hun.
