Ved å øke kommunenes frie inntekter og kompensere offentlige arbeidsgivere erkjenner regjeringen at det er tøffe tider for offentlige virksomheter. Samtidig avslører revidert nasjonalbudsjett at regjeringen mangler erkjennelsen av at situasjonen er enda mer dramatisk for store deler av privat næringsliv, mener Virkesjefen.
Da revidert nasjonalbudsjett (RNB) og kommuneproposisjonen ble presentert torsdag formiddag håpet mange virksomheter at regjeringen ville heve noen av byrdene den har pålagt næringslivet. Spesielt var det stor spenning knyttet til om regjeringen ville garantere at den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgiften, vil fjernes i statsbudsjettet som legges frem til høsten. Det kunne man imidlertid se langt etter, noe som skuffer Hovedorganisasjonen Virke
Krever forutsigbarhetsgarantier
– Vår ferske medlemsundersøkelse viser at 1 av 3 bedrifter i handels- og tjenestenæringen frykter for fremtiden. Hele 31 prosent av våre medlemmer sier at markedssituasjonen er dårlig nå. Ved å øke bevilgningene til kommunene erkjenner regjeringen at offentlige tjenesteytere sliter, men den samme erkjennelsen mangler når det gjelder private virksomheter. Det gjør meg bekymret, sier administrerende direktør i Virke, Bernt Apeland.
Han mener næringslivet trenger mer forutsigbarhet i møte med ustabile tider. Derfor krever han at regjeringen garanterer at den midlertidige arbeidsgiveravgiften, som ble innført i ved nyttår, blir fjernet i statsbudsjettet som legges frem i oktober.
– Når regjeringen presenterte den økte arbeidsgiveravgiften sa de at den skulle være midlertidig. Vel, hva er midlertidig? Om den ikke fjernes i statsbudsjettet som legges frem i oktober frykter vi at den i praksis blir permanent. Derfor bør regjeringen allerede nå gi næringslivet forutsigbarhet, ved å slå fast at den forsvinner fra og med neste år, sier Apeland.
Han ber også regjeringen love at den ikke vil innføre nye skatter- og avgifter for næringslivet resten av stortingsperioden.
Avvikler deklarasjonsunntaket
Regjeringen varsler at det midlertidige deklarasjonsunntaket for varer med verdi under 350 kroner avvikles fra og med 1. januar 2024.
I høringen forslo Finansdepartementet avvikling fra 1. oktober. Nå blir det utsatt 3 måneder, noe som får Virke til å reagere.
– Vi er glade for at regjeringen avvikler deklarasjonsunntaket som gjelder handel i utenlandske nettbutikker, men mener at dette burde skje før 1. januar 2024. Deklarasjonsunntaket innebærer at det ikke er kontroll med merverdiavgiftsbetaling når norske forbrukere handler varer i utenlandske nettbutikker. Fjerning av deklarasjonsunntaket vil gi økte merverdiavgiftsinntekter til staten og like vilkår mellom handel i norske- og utenlandske butikker, sier Apeland.