Kan flere og bedre oppskrifter være en nøkkel til å få flere unge voksne i Norge til å spise mer fisk og sjømat? En undersøkelse Nofima har gjort blant nesten 1.000 unge, voksne forbrukere i Norge kan tyde på det.
Sjømatkonsumet blant unge voksne i Norge ligger langt under Helsedirektoratets anbefalinger på 2-3 måltider per uke. Nofima har derfor, på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, gjort en undersøkelse blant unge voksne mellom 18 og 35 år i Norge, for å kartlegge nærmere hva som påvirker sjømatforbruket blant de unge, som er gamle nok til å bestemme sin egen meny.
– Matlagingsferdigheter og kunnskap er stikkord. Gode oppskrifter og kunnskap som gjør deg trygg på kjøkkenet, virker å være avgjørende faktorer for å få flere til å spise fisk og annen sjømat, sier forsker Morten Heide.
Han har sammen med kollegene Pirjo Honkanen og Themis Altintzoglou og med bistand fra markedsanalysebyrået Syno International,utarbeidet rapporten «Hva påvirker sjømatforbruket blant unge voksne i Norge? Betydningen av matlagingsferdigheter og kunnskap».
Smak og pris er viktig
Fra tidligere undersøkelser vet man at smak og pris er viktige forklaringsfaktorer for at mat fra havet ofte ikke står øverst på menyen når ungdommene skal etablere egne matvaner.
Nofima-forskerne ønsket derfor å finne mer ut av hvordan andre viktige faktorer som matlagingsferdigheter og kunnskap, kan forklare unge voksnes sjømatkonsum. Og dessuten finne årsaker til at noen unge voksne sjeldent eller aldri spiser sjømat.
Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av et spørreskjema som 949 unge voksne besvarte.
– Den viktigste årsaken til at noen unge voksne aldri spiser fisk er rett og slett at de foretrekker annen mat. Resultatene fra denne undersøkelsen tyder dessuten på at unge voksne er mer utrygge på å tilberede sjømat enn mange andre typer mat, slår Heide fast.
En forklaring på dette kan ifølge rapporten være at ungdommene mestrer å lage færre retter med sjømat enn andre ingredienser. Resultatene viser imidlertid at økt kunnskap og mestring også kan gi økt konsum. For det er de som generelt kan mest om matlaging som også er de som oftest setter sjømat på middagsbordet.
– Spesielt de yngste forbrukerne hadde lavere matlagingsferdigheter for fisk og sjømatkonsum. Resultatene viser at matoppskrifter er en viktig del av dette. Unge voksne er betydelig mer usikre på å lage fiskeretter uten oppskrift enn med oppskrift. Tilgjengeligheten av gode oppskrifter på sjømat for unge voksne er derfor viktig, sier Heide.
Mer kunnskap om oppskrifter
Nofima-forskerne mener det trengs mer kunnskap om både hvilke typer oppskrifter som er lettest for denne gruppen forbrukere å benytte.
– Det er også viktig å få forståelse av hvordan oppskrifter skal være utformet – eksempelvis om det skal være skriftlig eller visuelt – for at de skal tas i bruk, forstås, og innlemmes i det permanente repertoaret over retter de unge voksne kan lage, sier forskningssjef Pirjo Honkanen.
Ifølge rapporten vil det derfor være viktig med tiltak for å øke matlagingsferdigheten til unge når det gjelder sjømat. Fiskesprell i regi av Norges sjømatråd, mener forskerne er et eksempel på et tiltak som over tid kan bidra til dette. Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som har som mål å øke sjømatkonsumet blant barn og unge. Sammen med ansatte i barnehage og skole er målet å skape sjømatglede, og gjøre sjømat til et naturlig valg fra svært ung alder.
– Ferdigheter og kunnskap som utvikles som barn kan hjelpe når forbrukerne blir voksne, sier Honkanen.
Inspirasjon fra YouTube
Forskerne fant også at menn var signifikant mer utrygge enn kvinner på å bruke skriftlige og visuelle oppskrifter.
– Det bør derfor undersøkes nærmere hva som gjør menn mer utrygge og hvordan man kan øke trygghetene deres, sier Morten Heide.
Ulike nettsider blir i stor grad brukt som inspirasjonskilde når unge voksne skal tilberede fisk til middag. Den desidert viktigste av disse, var Matprat.no. Og kongen blant rent visuelle inspirasjonssider til matlaging, var videodelingstjenesten YouTube.
– Resultatene indikerer at det kan være forskjell på hvilken inspirasjonskilde menn og kvinner bruker. En mye større andel menn bruker YouTube som inspirasjonskilde enn kvinner, og YouTube er også den viktigste inspirasjonskilden for unge menn. Det virker også som om unge menn i større grad bruker visuelle inspirasjonskilder enn kvinner, framholder Heide.
Ikke rakk ned på sjømaten
Og så var det det med at noen unge nesten aldri smaker fisk og annen sjømat. Hva kommer det av?
– En av faktorene kan være måten vi snakker om fisk på, og hvordan det påvirker preferanser. Eksempelvis vet man at det i en del sammenhenger snakkes negativt om fisk blant unge, som for eksempel «fisk lukter vondt» og «fisk er ekkelt», sier Pirjo Honkanen.
«Nedrakking» av fisk og sjømat, mener han man med fordel kan slutte med hvis målet er å nærme seg helsemyndighetenes anbefalinger for kosthold.
– En bedre forståelse av hvordan disse mekanismene fungerer, og å utvikle bedre tiltak og kommunikasjon om sjømat, kan bidra til positive holdninger og økt konsum, sier Honkanen.
Fakta om prosjektet:
- Prosjektet hadde følgende målsettinger:
- Undersøke hva som påvirker unge voksnes matvalg med spesielt søkelys på valg av sjømat
- Frembringe ny kunnskap om hva som påvirker unge voksnes sjømatkonsum
- Undersøke hvorfor enkelte unge voksne ikke spiser sjømat
- Øke kunnskapen om muligheter og barrierer for å øke sjømatkonsumet blant unge voksne
- En spørreundersøkelse ble gjennomført av markedsanalysebyrået Syno i november/desember 2022. Totalt 949 unge voksne (18–35 år) respondenter i Norge deltok i undersøkelsen.
Fakta om funn
- Høy pris og smak var de to desidert viktigste årsakene unge, voksne forbrukene i Norge selv oppga for hvorfor de ikke spiste mer fisk.
- Unge voksne mellom 18 og 35 år opplyste at de var utrygge på å tilberede fisk uten å bruke oppskrift.
- Langt færre forbrukere var utrygg på å lage fisk med oppskrift, noe som viser at det er viktig at oppskrifter på fisk er lett tilgjengelig for forbrukerne.
- De med generell kunnskap om matlaging hadde høyere forbruk av fiskefilet, noe som viser at matlagingsferdigheter påvirker forbruk positivt.
