Bedre forbrukervern, styrket rettssikkerhet og økt medvirkning fra barn og unge selv. Dette er noen av kravene som Medietilsynets ungdomsnettverk presenterer for barne- og familieministeren under Arendalsuka.
Den nasjonale strategien for trygg digital oppvekst, «Rett på nett», er utarbeidet av Medietilsynet på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet, og ble lagt fram av regjeringen høsten 2021. Som en oppfølging av strategien leder Medietilsynet arbeidet med å lage en handlingsplan for å bedre koordineringen av den offentlige innsatsen på området. I den forbindelse er det også opprettet et eget ungdomsnettverk, som bidrar i arbeidet.
– Det er viktig at barn og unge blir spurt og lyttet til når det skal utvikles tilbud, tjenester og lovverk som angår dem. Derfor har det også vært helt naturlig for oss å involvere de unge når det skal lages en egen handlingsplan for trygg digital oppvekst, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Ungdommene krever beskyttelse, deltakelse og kompetanse
Ni ungdomsorganisasjoner er representert i Medietilsynets ungdomsnettverk, blant annet Press – Redd Barna Ungdom, Skeiv Ungdom og Hyperion. Nettverket har nå utarbeidet seks konkrete krav som ungdommene mener er viktige for en tryggere digital oppvekst.
– Politikere er nødt til å lytte til barn og unge for å komme frem til tiltak som treffer bedre og styrker demokratiet. Politikerne må utvikle nye metoder og kanaler for medvirkning, og ikke minst prioritere penger til disse prosessene, sier Maja Enerhaug Egge, leder for Press – Redd Barna Ungdom og Medietilsynets ungdomsnettverk.
Ett av forslagene fra nettverket er å etablere et kompetanse- og ressurssenter der barn, foreldre og voksne som jobber med barn, kan få trygg og nyansert informasjon om forhold som påvirker den digitale hverdagen. Ungdomsnettverket mener det er viktig at barn og unge selv involveres aktivt i driften, slik at senteret reflekterer barns interesser og digitale handlingsmønstre.
Bedre forbrukervern og styrket rettssikkerhet er andre forhold ungdomsnettverket er opptatt av.
– Barn må ha tilgang og anledning til å rapportere og varsle når de opplever noe som ikke er greit, uansett alder, språk og funksjonsevne. I saker som omhandler brudd på hatkriminalitetslovgivningen, hatefulle ytringer på nett og seksuelle overgrep, er det særlig viktig at barns rettssikkerhet ivaretas, sier Luca Ovedie F. Amundsen, styremedlem i Skeiv Ungdom.
Ungdommene tar et oppgjør med ytringskulturen på nett
Ungdommene krever også at det tas et oppgjør med trakassering og hat på nett, spesielt i gamingkulturen og debatter. Blant forslagene er å styrke seksualitetsundervisningen i skolen for å motarbeide kjønnsdiskriminerende holdninger i digitale flater. Videre løfter ungdomsnettverket fram at barn skal ha like muligheter til digital deltakelse.
– I dag er mange aktiviteter dyre eller utilgjengelige for noen grupper, noe som bidrar til økte forskjeller. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner bør anerkjennes som viktige institusjoner for å utjevne sosiale forskjeller og øke barns samfunnsdeltakelse, sier Mathias Jørgensen, styreleder i Hyperion.
Kravene overleveres til barne- og familieministeren under Arendalsuka
Onsdag 16. august overleverer ungdomsnettverket kravene sine til barne- og familieminister Kjersti Toppe i forbindelse med et arrangement under Arendalsuka.
I tillegg til å bidra videre i arbeidet med handlingsplanen for trygg digital oppvekst, skal ungdomsnettverket delta i arbeidet med en stortingsmelding om samme tema, som nå er under utarbeidelse i Barne- og familiedepartementet.
Nasjonal strategi for trygg digital oppvekst
Fakta om Medietilsynets ungdomsnettverk
- Ungdomsnettverket ble etablert høsten 2022 for å bidra til å utarbeide en handlingsplan for trygg digital oppvekst. Arbeidet koordineres av Medietilsynet, og er en oppfølging av den nasjonale strategien «Rett på nett». Barne- og familiedepartementet arbeider med en stortingsmelding om samme tema.
- Ungdomsnettverket består av representanter fra ni ungdomsorganisasjoner: Landsrådet for Norges barne- og Ungdomsorganisasjoner, Elevorganisasjonen, Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom, Press – Redd Barna Ungdom, Lightup, Skeiv Ungdom, Hyperion, KANDU, Stopp Hatprat og Ungdom og Fritid.
- Nettverket gir innspill i arbeidet med handlingsplan og stortingsmelding, og skal sikre at barn og unge medvirker i arbeidet.
