En gruppe mennesker, som var utskrevet fra et psykiatrisk sykehus, hadde behov for å komme sammen og prate om hvordan de skulle klare hverdagen. De bestemte seg for å starte en selvhjelpsgruppe. De møttes jevnlig i et hus hvor det var en fontene i bakgården. Det var starten på Fontenehusene i 1948 i New York. I dag er det over 300 fontenehus over hele verden. I Norge er det 22, hvorav ett i Drammen. KrF Drammen var nylig på besøk på Fontenehuset her.
Tekst: Billy Taranger, ordførerkandidat Drammen KrF
Utbredelsen av fontenehus viser at det er behov for denne type fellesskap. Vi fikk en god fortelling om det ved vårt besøk. En kvinne fortalte at hun hadde fått store psykiske problemer med angst og depresjon. Hun mistet jobben etter en stund. Hun kontaktet NAV og fikk tilbud om 45 minutters samtale en gang i uka over noe tid. Hun skulle ved disse samtalene jobbe seg gjennom problemene. Det gikk ikke så bra. Hun fikk høre om Fontenehuset i Drammen og ringte en fredag. Mandag fikk hun omvisning på huset, tirsdag ble hun medlem og begynte å være på huset regelmessig. Der fikk hun venner, en meningsfylt hverdag med oppgaver hun mestret og et opplegg som hadde en fin progresjon. Fontenehuset var midt i blinken for henne. Flere lignende historier kan fortelles.
Fontenehusene i Norge har tre økonomiske pilarer: Støtte fra staten, fra kommunen og momsrefusjon. I høst fikk alle fontenehusene beskjed om at de ikke lenger var berettiget til momsrefusjon. Begrunnelsen var at tilbudet var veldig likt det offentlige tilbudet for psykiske lidelser. Den begrunnelsen er vanskelig å forstå. Hvilke etater gir muligheter for daglige samtaler med personer som også trøbler med psyken, aktiviteter som de er med på å bestemme, turer i et trygt fellesskap, rikt utvalg arbeidsoppgaver, overgangsarbeid, jobbtilpasning og oppfølging hver dag? Staten kjenner kanskje ikke innholdet i fontenehusene godt nok? Fontenehuset i Drammen har per i dag 450 medlemmer. Det har økt fra 150 i 2018. Vi har ikke kjennskap til tilsvarende offentlige institusjoner på 22 steder i landet som tilsvarer tilbudet fontenehusene gir.
Det er selvsagt vanskelig å forstå at statlige økonomiske nedskjæringer tas uten at de det gjelder får god tid til å finne andre inntektskilder. I fontenehusene er det sårbare mennesker som sliter psykisk. Det blir en ekstra belastning når de får høre at noen av tilbudene på huset blir borte fordi den økonomiske støtten blir redusert over natten.
Regjeringen forsto alvoret og bevilget 10 mill. ekstra til fontenehusene. Det dekker ikke hele tapet. Regjeringen har signalisert at kommunene må ta et større ansvar for å kompensere for nedgangen i statlig finansiering. Som om ikke kommuneøkonomien er anstrengt nok? Drammen Fontenehus har måttet si opp en arbeidskonsulent som følge av manglende statlig støtte.
Stat og kommune sparer millioner på at personer går over fra å leve på sosiale ytelser fra NAV til å få en jobb og betale skatt. Regnestykket viser at det å investere i menneskers psykiske helse går raskt i pluss, og et medmenneske får en helt annen og mye bedre hverdag.
Dette forsto kommunestyret i Drammen og bevilget nå i juni et rentefritt lån til Drammen Fontenehus, som vil bli tilbakebetalt når staten overfører sine bevilgninger. Det er flott. Samtidig må det jobbes opp mot regjeringen for å endre beslutningen fra Lotteritilsynet om ikke å gi momsrefusjon og for å øke den statlige støtten. Det er vanskelig å drive en virksomhet når virksomheten må leve i usikkerhet om pengene rekker helt til neste bevilgning, og om den hvert år har skrevet en god nok søknad til å komme med på statsbudsjettet. Økonomisk forutsigbarhet over 4 – 5 år må innføres.
