Når krisa rammer stiller de frivillige organisasjonene opp med alt fra søk og sikring, hjelp til de rammede, og ikke minst i opprydding og oppbygging i etterkant. At frivillige organisasjoner stiller opp når det er krise er noe altfor mange kommuner tar for gitt. Hvor mange politikere vil lage en politikk som legger til rette for det?
Hendelser som Hans viser tydelig at frivillige organisasjoner utgjør en viktig del av den norske beredskapen og totalforsvaret. Norges Røde Kors opplyser at de aldri før har respondert på så mange hendelser på én gang som under Hans. Så langt har over 600 frivillige fra 50 lokalforeninger vært i aktivitet. Norsk Folkehjelp rapporterer også om utallige frivillighetstimer lagt ned i eksempelvis fylling, bæring og stabling av sandsekker, evakuering av beboere og dronefotografering av flomrammede områder. Også organisasjoner som ikke har beredskap som hovedformål bidrar til mobilisering i en krisesituasjon. Mange organisasjoner har stilt opp med mat, omsorg og nødvendig utstyr til de som ble nødt til å evakuere hjemmene sine fort. Vi så det samme under pandemien. Organisasjonenes sosiale nettverk var bokstavelig talt livsnødvendige for å få ut informasjon og hjelpe de av oss som var i fare for å bli isolerte når de sosiale møteplassene ble stengt.
Kriseberedskap krever forutsigbarhet
Å være til stede i krise er ikke noe som bare skjer av seg selv, men som krever kontinuerlig innsats. Å kunne bidra på denne måten stiller store krav til kunnskap om logistikk, mannskap, utstyr og samarbeid med politiet og det kommunale beredskapsapparatet. For at organisasjonene skal kunne stille opp på kort varsel må kommunene legge til rette for at organisasjonene kan bidra. For at lokale lag og foreninger skal kunne stille opp må politikerne gjøre sin del av jobben. Bare 30 prosent av norske kommuner har en frivillighetspolitikk som er utformet i dialog med frivilligheten. Samtidig viser forskning at kommuner med en frivillighetspolitikk er bedre på samhandling med de frivillige organisasjonene enn de kommuner som ikke har det. Derfor trenger vi politikere som er klare på at kommunen trenger en frivillighetspolitikk
Det frivillige beredskapsarbeidet må sikres
For at organisasjonene skal kunne stille opp må kommunene ta sin tilretteleggerrolle på alvor. Det betyr at kommunene må sørge for en helhetlig frivillighetspolitikk og inkludere frivilligheten i sine beredskapsplaner. Det innebærer å ha kontakt med frivilligheten i kommunen for å finne ut hva som rører seg, og hvor skoen trykker. Finnes det egnede lokaler å bruke? Treffer støtteordninger slik at foreningene kan søke om midler til prosjekter, drift og utstyr? Er det behov for flere møter mellom lag og foreninger? Er det nok øvelser mellom det offentlige og det frivillige? Hva med synliggjøring og rekruttering – kan kommunen gjøre noe for å legge til rette for det?
Vi vil utfordre politikerne som står på valg: Hva vil ditt parti gjøre for frivilligheten hvis dere vinner plassene i kommunestyret etter valget? Godt valg og god valgkamp!
