Flyreklame fra Avinor er både usann og villedende, mener Framtiden i våre hender.
Det var på forsiden til VG.no at den statlige flyplasseieren Avinor hadde kjøpt seg reklameplass.
«Ranveig (88) lever med alvorlig øyesykdom: Slik kan din Tax Free-handel påvirke hennes hverdag», var overskriften.
Annonsen fra Avinor påstod at det er en direkte sammenheng mellom behandling av eldre syke mennesker og inntektene fra den politisk bestemte Tax Free-ordningen på norske flyplasser.
Avinor er en statlig virksomhet med ansvar for 44 flyplasser over hele landet.
– Framtiden i våre hender vil peke på flere usanne og villedende påstander i reklamen. Men først og fremst reagerer vi på at et statlig eid selskap gjør reklamekampanjer om deres politiske rammevilkår, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.
Framtiden i våre hender mener det er en alvorlig rolleblanding av et statlig selskap.
De usanne og villende påstandene i reklamen er som følger:
Reklamen snakker usant om transportmidlene til øya Røst.
I reklamen står det at eneste transportvei til Røst er fly. Det er feil, ettersom Røst har fergesamband. Spørsmålet om hva som er beste transportmiddel i en gitt sammenheng er ikke relevant når sannheten i dette utsagnet skal vurderes.
Avinor peker på en uriktig sammenheng mellom alkohol- og tobakksalg og helsetilbud.
Avinor antyder at det er en sammenheng mellom skattefritak for alkohol og tobakk og behandlingen av øyesykdommen til Ranveig Mikaelsen. Reklamen gir et inntrykk av at Ranveig Mikaelsen ikke hadde kommet seg til sykehuset uten Tax Free-ordningen.
Avinor hevder at flyplassene i Norge er en del av et økosystem
Avinor beskriver flyplassene i Norge som et «økosystem», noe som er feil, all den tid flyplassene ikke er en del av et økosystem. For det første, er dette en ugjennomtenkt bruk av metaforer i markedsføring. For det andre, virker begrepsbruken som et bevisst forsøk på å assosiere flyplasser med noe naturlig.
Avinor snakker usant om finansiering
Avinor hevder at finansieringen av norske flyplasser ikke koster skattebetalerne «en krone». Dette er usant, ettersom byggingen av flere flyplasser er delfinansiert over statsbudsjettet. Ikke minst er inntektene til Avinor gjennom Tax Free-ordningen finansiert av et stort skattefritak, som er svært kostbart for norske skattebetalere. I tillegg står Tax Free-ordningen for bare 25 prosent av inntektene til Avinor. Derfor er det usant at ordningen gjør det mulig for Ranveig Mikaelsen å fly. Uten Tax Free-ordningen kunne tilbudet vært finansiert på en annen måte. Hvilken type transport som egner seg for syke mennesker er en uansett en diskusjon som ikke hører hjemme i en reklame fra et statlig eid selskap.
Avinor hevder at dagens politikk finansierer bærekraftige løsninger
I annonsen hevder Avinor at deres organisering finanserier «bærekraftige løsninger for fremtiden». For det første, er dette feil fordi dagens flytrafikk ikke er bærekraftig. For det andre, er det usant utslippene fra flytrafikken vil føre til større utgifter til skattebetalere i form av økte kostnader til klimatilpasning, klimaomstilling og skadeutgifter i forbindelse med ekstremvær, tørke eller andre værhendelser.
«Avinor-modellen» det blir vist til i reklamen baserer seg på en politikk som legger til grunn og belønner vedvarende høy trafikk og trafikkvekst, særlig på lange strekninger mot utlandet, og særlig til og fra hovedflyplassene. Dette er et bærekraftsproblem som utfordrer hele den såkalte «Avinor-modellen». Klimamålene forutsetter mer enn en halvering av klimagassutslippene våre mot 2030 sammenlignet med 1990. Tiltakene som beskrives under overskriften «Finansiering av bærekraftige løsninger for fremtiden» er lite konkrete og peker fram mot 2050, snarere enn mot 2030.
Til slutt vil Framtiden i våre hender understreke den uheldige rolleblandingen som Avinor tar initiativ til gjennom denne reklamen.
Avinor, som et statlig eid selskap, skal ikke drive markedsføring for å påvirke egne politiske rammevilkår.
Det synliggjør utfordringene med at denne ene transportetaten er organisert som statlig selskap, istedenfor som direktorat slik som Jernbanedirektoratet, Statens Vegvesen eller Kystverket.
– Se for deg at Statens Vegvesen skulle kunne drive markedsføring for å promotere bompenger, at Nye Veier skulle drive markedsføring for økt biltrafikk, eller Equinor skulle drive markedsføring for lavere CO2-avgift. Vi hadde reagert med en gang, sier Anja Bakken Riise.
– Det er et behov for tydeligere regler for statlige selskaper om hvilken type markedsføring de kan gjøre, mener Bakken Riise.
