På Forbrukerkonferansen tirsdag lanserer forbruksforskningsinstituttet SIFO og Forbrukerrådet en rapport om forbrukernes økonomiske trygghet. Årets rapport viser at husholdningene har fått svekket økonomisk trygghet igjennom dyrtiden, og at de mest sårbare rammes hardest.
-Det er når regningene hoper seg opp at vi er aller mest avhengige av et rammeverk som beskytter oss. Klarer du ikke å betale regningene dine havner du alt for fort i et inkassoløp som kan legge sterkt press på økonomien, sier Forbrukerrådets direktør Inger Lise Blyverket.
Hun har akkurat gjennomgått det nye rapporten som legges frem på Forbrukerkonferansen den 26. September. Rapporten viser, blant annet, at 14 prosent av husholdningene har betalingsvansker, og at 1 av 10 husholdninger har sett seg nødt til å kontakte kreditorer om betalingsproblemer.
Lite fleksibilitet hos kreditor
Av de som har sett seg nødt til å kontakte kreditor for å kunne løse betalingsproblemene sine, melder kun 36 prosent at de ble tilbudt en betalingsutsettelse, eller en overkommelig betalingsplan. Dette tallet er nedslående for forbrukerdirektøren.
– Det kommer frem av rapporten at de fleste som kontakter kreditor ender opp med få en uoverkommelig dyr betalingsplan, blir bedt om å betale det fulle beløpet med en gang, eller får saken sin oversendt til inkasso. Dette tyder på alt for lite fleksibilitet hos kreditor, noe som fører til store belastninger for husholdningene, forklarer hun.
Å ta kontakt med de du skylder penger er et svært viktig og fornuftig skritt når du merker at lønna ikke strekker til. Ikke minst er det noe som forventes av forbrukere med betalingsproblemer.
– Da er det helt avgjørende at de som tar disse kloke stegene tilbys gode løsninger av sine kreditorer. Det ser dessverre ut som om det alt for sjeldent er tilfelle, sier Blyverket.
Må settes inn tiltak
Rapporten belyser det Forbrukerrådet har fryktet lenge – at det er de aller mest sårbare som rammes hardest under dyrtiden. Tiltakene som er satt inn for å dempe gjeldsbelastningen i Norge har truffet deler av befolkningen – men har ikke vært tilstrekkelig for de økonomisk svakeste.
– Rapporter viser at betalingsviljen i Norge er svært høy – folk ønsker å gjøre opp for seg. Det vanskeliggjøres kun av at betalingsevnen blir lavere når kostandene går så voldsomt opp som nå. Derfor kaller vi nå på flere tiltak, for å sørge at inkassofella ikke ender opp med å fange enda flere betalingsvillige nordmenn med dårlig råd, sier Blyverket.
Forbrukerdirektøren mener myndighetene har en svært viktig rolle i arbeidet med å sikre husholdningenes økonomi i tiden fremover. Hun etterlyser spesielt en ny inkassolov.
– Når rapporten viser at flere forbrukere får betalingsproblemer blir et forbrukervennlig inkassoregelverk enda viktigere. Vi vet blant annet at norske inkassosalærer er mye høyere enn i naboland, forteller hun.
– Vi har sett at flere viktige prosesser med regelverksendringer som ville vært til gunst for økonomisk sårbare forbrukere har stoppet opp. Det gjelder både arbeidet med ny inkassolov, ny gjeldsordningslov og utvidelse av gjeldsregistrene. Disse må back on track, avslutter Blyverket.
Forbrukerrådets tiltak:
Det er for lønnsomt å drive inkasso – vi må ha ny lov
Det er for lett å sende en regning til inkasso, og inkassoselskapene tjener for godt på kravene. Skyhøye salærer utsetter forbrukerne for et hardt press, og bør reguleres ytterligere.
Kreditorene må vise fleksibilitet
Når en forbruker tar kontakt fordi de har betalingsvansker bør kreditor forsøke å finne løsninger. Kreditor må bidra til at folk som allerede har økonomiske problemer, ikke får enda større belastninger.
Vi trenger et komplett gjeldsregister og et inkassoregister
Det har lenge vært jobbet å utvide dagens gjeldsregister til å omfatte all gjeld. Dette er et viktig verktøy for forbrukere som havner i betalingsproblemer. Et fullstendig register med både sikret og usikret gjeld vil kunne bidra til å gi forbrukerne en fullstendig oversikt over hva de skylder.
