Nordmenn sverger til vedfyring selv i mildere perioder, og en undersøkelse gjort av Norstat for Norsk Varme viser at halvparten av alle som fyrer med ved, hugger veden selv. Med rundt 3,6 millioner nordmenn som bor i et hjem med ildsted, har én av fem vedfyring som hovedoppvarmingskilde.
Mandag 2. oktober markeres Vedfyringens dag for femte gang. Dagen er til for å fremme kosen og hyggen som nordmenn forbinder med vedfyring, men eksisterer også for å belyse viktigheten av vedfyring som beredskapstiltak i Norge. En undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, viser at 65 prosent av befolkningen over 15 år har et ildsted hjemme eller på hytta.
– Vi ser at tettheten av ildsteder er jevnt fordelt over hele landet, bortsett fra i Oslo hvor halvparten har et ildsted. Nordmenn er generelt glade i å fyre med ved, og fire av fem fyrer minst én gang i uken når det er kaldt ute, forteller Brede Børud, styreleder i Norsk Varme.
Men nordmenn er ikke kun glade i å fyre inne; 30 prosent har også bålpanne for utendørs fyring. I tillegg er vi flinke til å utnytte skogsområdene våre og hugge kortreist ved selv.
– Ca. 1,5 millioner nordmenn hugger egen ved, og gruppen med flest selvhuggere er menn i Midt-Norge og på Vestlandet. Over halvparten av alle som fyrer har også tilgang på gratis ved eller fri hogst fra enten kommunal eller privat skog, sier Børud.
I dag er det kun tre prosent av de med ildsted som hugger gratis ved på kommunal tomt, men undersøkelsen viser at fire av fem kunne tenke seg denne muligheten hvis den var til stede i deres kommune. Kommunene som i dag tillater hogst etter avtale eller gjennom søknad, er Gjøvik, Karmøy, Larvik, Tønsberg, Hamar, Rana, Ringsaker, Ålesund, Indre Østfold og Askøy.
Over 800.000 ikke-rentbrennende ildsteder med potensial for å byttes ut
Ifølge Norsk Varme er det totalt ca. 3,1 millioner ildsteder i Norge, fordelt på rentbrennende ildsteder, åpne peiser, antikke ovner og ikke-rentbrennende ildsteder. Ikke-rentbrennende ildsteder regnes som ovner fra 1945-1998.
– Det er gledelig at så mange nordmenn har et ildsted og ser verdien av det, men vi ser at mange flere burde bytte ut det gamle ildstedet med et nytt, rentbrennende et. De nye ovnene slipper ut nær 90 prosent mindre partikler enn de gamle – og gir dobbelt så mye varme per kubbe, forteller Børud.
I Norsk Varmes undersøkelse svarer halvparten av de med ikke-rentbrennende ildsteder at de kunne tenke seg å bytte det ut med et rentbrennende ildsted, men at de av økonomiske årsaker ikke har råd eller venter på en offentlig støtteordning. Norsk Varme har tidligere tatt til orde for en nasjonal panteordning, slik at alle de gamle ildstedene blir byttet ut. Tall fra bransjeorganisasjonen viser at hvis nordmenn i det hele tatt skal vurdere å bytte ut sitt gamle ildsted, må en pant være på minst 9.000 kroner.
