NVE forventer at den gjennomsnittlige kraftprisen i Norge i 2030 vil være høyere enn vi var vant med før 2021. En svak norsk kraftbalanse og høye forventede priser på gass og CO2 vil holde prisene høye. Fra 2030 til 2040 får vi inn mer fornybar kraftproduksjon både i Norge og i landene rundt oss. NVE forventer at kraftprisene da vil falle.
NVE la i dag fram sin langsiktige kraftmarkedsanalyse for 2023. Rapporten er en analyse av forventet utvikling i kraftmarkedene i Norge og Europa fram mot 2040. Målt i 2022-kroner anslår NVE at den gjennomsnittlige kraftprisen i Norge vil ligge på rundt 80 øre/kWh i 2030. Fram mot 2040 forventes den gjennomsnittlige prisen å falle til rundt 50 øre/kWh.
– Vi forventer at kraftprisen i 2030 vil være høyere enn det vi var vant med før 2021. Det er basert på en forventning om høye gass- og CO2-priser og en svakere norsk kraftbalanse. Svakere kraftbalanse betyr mer import av kraft, og da vil høye strømpriser i landene rundt oss presse de norske strømprisene oppover. Vi vil nok både få perioder med svært høye priser og perioder med priskollaps, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.
Valgene vi gjør i Norge, betyr mye for kraftprisen
NVE forventer at det bygges ut store mengder solkraft, vindkraft på land og havvind i Europa mot 2040. I Norge forventer vi også vekst i solkraft og vindkraft på land, men at havvind vil stå for den største veksten i kraftproduksjon.
Hvor mye ny kraftproduksjon som vil bygges i Norge de neste årene, er usikkert. NVE har derfor gjort en sensitivitetsanalyse med en sterkere utbygging av sol- og vindkraft på land mellom 2030 og 2040. Mer utbygging kraft gir lavere kraftpriser i Norge.
– Vi forventer lavere strømpriser fram mot 2040, når det bygges ut mer fornybar kraft i Norge og i landene rundt oss. Hvor mye kraft vi velger å bygge ut i Norge, vil bety mye for strømprisen.. Økt kraftproduksjon og mer energieffektivisering vil bidra til lavere strømpriser, fortsetter Lund.
I NVEs analyse øker kraftforbruket i Norge til 191 TWh i 2040, en oppgang på omtrent 40 prosent fra dagens nivå. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt utviklingen i både forbruk, produksjon og nettutbygging de neste tiårene. Hvilke forutsetninger som gjøres, er avgjørende for analyseresultatene.
Stor usikkerhet om utviklingen framover
Utviklingen i kraftsystemet både i Norge og landene rundt oss er usikker og påvirkes sterkt av ytre forhold som politiske valg, kostnadsutvikling og ny teknologi. Både i Norge og resten av Europa er det høye politiske ambisjoner om en grønn omstilling. Samtidig er det økt oppmerksomhet rundt forsyningssikkerhet og bekymring for høye strømpriser.
Mer uregulerbar produksjon skaper ubalanser i kraftsystemet som må håndteres. I analysen antar vi store investeringer i batterier og hydrogenproduksjon. Samtidig forventer vi at gasskraft vil fortsette å ha en viktig rolle i det europeiske kraftsystemet i mange år.
– Energiomstillingen blir en krevende balansegang, både i Norge og i resten av Europa.. I analysen har vi lagt til grunn at det politiske samarbeidet om energi og klima i Europa fortsetter. Vi har også lagt til grunn at teknologikostnadene faller og at det vil bli investert mye i batterier og hydrogen. Men alt det er usikkert, sier Lund.
