Krigen i Ukraina er brutal. Sykehus i Norge mottar pasienter evakuert fra Ukraina. Vi var godt forberedt på behovet for avansert kirurgisk og medisinsk behandling. Vi var ikke forberedt på den høye forekomsten av infeksjoner med multiresistente bakterier.
Av Kristian Tonby ,Overlege og førsteamanuensis, Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, Else Liv Quist-Paulsen, Overlege, mikrobiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, og Erik Gerhardsen Formanek, Overlege, ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus
Siden sommeren 2022 har Oslo Universitetssykehus tatt imot pasienter evakuert fra sykehus i Ukraina. Vi har blitt vitne til brutaliteten i den meningsløse krigen. En del pasienter har blitt evakuert fra Ukraina grunnet behov for behandling av kreftsykdom og andre kroniske lidelser. En relativt stor andel har også hatt kompliserte krigsskader etter bombe og mineeksplosjoner.
Det er en selvfølge at vi skal ta imot pasienter med behov for medisinsk humanitær bistand.
Mange av pasientene har antibiotikaresistente bakterier
Ved Ullevål sykehus har en del av pasientene blitt behandlet ved den nyopprettede Medevac- sengeposten i regi av ortopedisk avdeling. At pasienter med krigsskader har behov for kirurgi er åpenbart. Men mange av pasientene har i tillegg kompliserte infeksjoner med multiresistente eller ekstremresistente bakterier. Det vil si at mange av våre vanlige antibiotika ikke virker.
Sammenliknet med alle de alvorlige konsekvensene av krigen i Ukraina kan forekomst av resistente bakterier fremstå som en bagatell. Men for pasientene som blir rammet kan konsekvensene være alvorlige. Noen ganger dødelige.
Antibiotikaresistens er en stille pandemi
De siste årene har vi brukt mye ressurser på å stoppe Covid-19 pandemien. Det har vært nødvendig. Men, vi må ikke glemme de andre truslene mot global helse.
Antibiotikaresistens er den stille pandemien som har utviklet seg gjennom mange år, og som vi bruker for lite ressurser til å bekjempe. Infeksjoner med resistente bakterier er alvorlige. De fører til dårligere effekt av behandling, flere bivirkninger og komplikasjoner og i verste fall død. Antibiotikaresistens er en trussel mot moderne medisin, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) har definert antibiotikaresistens som en av topp ti globale helsetrusler.
I 2019 døde 1,2 millioner mennesker verden over som en direkte følge av antibiotikaresistens. Beregninger viser videre at ti millioner mennesker kan død årlig på grunn av resistens i 2050 dersom det ikke iverksettes tiltak. Situasjonen er alvorlig!
Krig og konflikt bidrar til økt antibiotikaresistens
Allerede før krigen i Ukraina brøt ut var det høy forekomst av multiresistente bakterier på ukrainske sykehus. Krigen forsterker imidlertid problemet. Befolkning på flukt, et helsevesen som kollapser og dårlig sanitære forhold gir grobunn for rask spredning av resistente bakterier.
God diagnostikk og behandling av infeksjoner med multiresistente bakterier er krevende. For å kunne gi riktig antibiotika må vi først ta prøver av pasientene. Deretter må bakteriene dyrkes frem på et mikrobiologisk laboratorium før vi kan sjekke om de er resistente.
I et konfliktområde kan det være vanskelig å få til god diagnostikk. Da må man gi antibiotika uten å vite hvilke bakterier man behandler, og ofte gis det bredspektret antibiotika. Bredspektret antibiotika dreper sykdomsfremkallende bakterier, men også mange normalflora-bakterier som er nyttige for oss. Men de resistente bakteriene overlever. Jo mer antibiotika, jo mer resistens. Det blir en klassisk ond sirkel som fører til seleksjon av resistente bakterier.
Vi må alle bidra til å begrense antibiotikabruken
Det som skjer i Ukraina påvirker resten av Europa og oss i Norge. Vi har derfor alle et felles ansvar for å bekjempe resistensutviklingen.
Hva kan vi gjøre? Vi må ha fokus på antibiotikastyring som fremmer riktig og fornuftig antibiotikabruk. Dette vet vi virker. Norske myndigheter må snarest utforme en ny nasjonal handlingsplan for antibiotikaresistens i Norge. I tillegg må vi ha europeiske og globale samarbeid for å sikre god antibiotikastyring og tilgang til antibiotika i alle europeiske land.
Flere organisasjoner, blant annet Leger Uten Grenser, har vist at det også er mulig å gjennomføre antibiotikastyring i konfliktområder.
Men det viktigste tiltaket er: stopp de meningsløse krigene nå!
