NVEs analyser viser at ressurssituasjonen før vinteren er god, og vi ser ingen fare for energiknapphet denne vinteren.

– NVE vurderer kraftsituasjonen løpende, og ved inngangen til vinteren er kraftsituasjonen god. Vi forventer likevel perioder med høyere kraftpriser enn det vi har vært vant med historisk. Hva prisene faktisk blir gjennom vinteren, avhenger av mange faktorer som blant annet været og gassprisen, sier direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, Inga Nordberg.

Kaldt vær har gitt høy produksjon

Betydningen av været har vi sett i den kalde perioden de siste ukene, hvor prisene har vært høyere enn tidligere i høst. Det har vært kaldere enn normalt, og siden mye av oppvarmingen i Norge er basert på strøm har forbruket økt. Samtidig har det vært mindre nedbør enn gjennomsnittet de siste ukene, og mye av det som har kommet har lagt seg som snø. I en slik kuldeperiode er det normalt at fyllingsgraden gradvis minker.

Norge påvirkes også av kraftprisen i våre naboland, som igjen er påvirket av gassprisene. Den er fortsatt høy sammenliknet med de historiske prisene. Når prisene i våre naboland er høyere enn i Norge, blir det også eksport av kraft.

Magasinfyllingen er nå under medianen, men vi anser ressurssituasjonen som god

Etter store nedbørsmengder gjennom høsten var magasinfyllingen i hele Norge høy ved inngangen til vinteren. De siste ukene har det vært høy kraftproduksjon og nedgang i magasinfyllingen.

– Akkurat nå er fyllingsgraden lavere enn medianen for de siste 20 årene. Ifølge våre analyser vil magasinfyllingen trolig ligge under historisk median gjennom vinteren, men analysen viser ingen fare for energiknapphet.

– Det er ingen dramatikk i at magasinnivåene er under medianen nå. Per definisjon ligger halvparten av årene under og halvparten av årene over median, sier Nordberg.

Et endret kraftsystem påvirker disponeringen av magasinene

Medianen for magasinfyllingen tar utgangspunkt i de siste 20 årene. I denne perioden har det skjedd endringer i kraftsystemet som påvirker produsentenes magasindisponering gjennom året. I dag har vi et kraftsystem med flere mellomlandsforbindelser, større kraftoverskudd i Norge og mer vindkraftproduksjon i Norden enn vi har hatt historisk.

Vindkraft bidrar med mye produksjon om vinteren, og flere mellomlandsforbindelser gir mulighet for mer import dersom det er behov for det. Derfor kan også kraftprodusentene i større grad utnytte fleksibiliteten i reguleringsmagasinene nå enn de hadde mulighet til for 20 år siden. Per i dag har Norge i et gjennomsnittsår om lag 20 TWh høyere kraftproduksjon enn kraftforbruk. Dette kraftoverskuddet gir en tilsvarende høy netto eksport i et gjennomsnittsår, og påvirker også magasindisponeringen.

– Fyllingsgraden alene er ikke nok for å vurdere den samlede kraftsituasjonen for kommende vinter, siden vi har et annet kraftsystem i dag enn for 20 år siden, sier Nordberg.

Strømstøtte reduserer prisene for forbrukere

På grunn av strømstøtten vil husholdningene i stor grad bli skjermet for de svært høye kraftprisene. Fra 1. september 2023 er strømstøtten beregnet time for time istedenfor per måned som tidligere. Som forbruker får du støtte i de timene der kraftprisen i prisområdet er høyere enn 70 øre/kWh (eks. merverdiavgift). I disse timene får kunden støtte for 90 % av beløpet over 70 øre/kWh. Det tas hensyn til merverdiavgift i de prisområdene hvor kundene betaler det. Da legges det til 25 % på støttesatsen. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2024 foreslått å prisjustere innslagspunktet fra 70 til 73 øre/kWh fra 1. januar 2024.