De midlertidige skatteendringene bidro til å sikre aktivitet og arbeidsplasser gjennom en usikker tid og prosjektene vil gi store inntekter til fellesskapet.
I juni 2020 vedtok et bredt flertall på Stortinget midlertidige regler i petroleumsskatten. De skulle sikre at aktiviteten og sysselsettingen i olje- og gassnæringen ble opprettholdt gjennom den usikre perioden med pandemi og oljepriskrig. Offshore Norges investeringsanalyser publisert mellom 2020 og 2023 viser at de midlertidige reglene har fungert etter hensikten. Investeringsutviklingen på norsk sokkel har vært stabil de siste årene. I Offshore Norges siste investeringsanalyse for norsk sokkel, for perioden 2024-2028, anslås det investeringer på 240 milliarder kroner i 2024. En stor andel av investeringene de neste årene kan knyttes til prosjektene som ble besluttet under de midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet.
En betydelig andel av den fremtidige kontantstrømmen fra disse prosjektene vil tilfalle staten gjennom petroleumsskattesystemet og statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Rystad Energy har på oppdrag fra Offshore Norge anslått statens inntekter fra prosjektene som faller innunder det midlertidige petroleumsskattesystemet. I deres basis-scenario anslår de statens nettoinntekter fra disse prosjektene til 747 milliarder kroner, i 2023 verdi. Målt som nåverdi med 7 prosent reell diskontering er anslaget 388 milliarder kroner. Den høye netto nåverdien ved 7 prosent diskontering viser at det forventes en betydelig ekstragevinst utover et normalt avkastningskrav.
– De neste årene kan vi forvente et høyt investeringsnivå på norsk sokkel. Det sikrer arbeidsplasser i store og små leverandørbedrifter i hele landet, viktig energi til Europa og betydelige inntekter til fellesskapet, sier sjeføkonom Marius Menth Andersen.
– De midlertidige skatteendringene bidro til å sikre aktivitet og arbeidsplasser gjennom en usikker tid og var svært viktig for industrien. Samtidig ser vi at endringene kommer fellesskapet til gode og at de ikke har ført til sanksjonering av ulønnsomme prosjekter, avslutter Andersen.
Denne beregningen tar ikke hensyn til hva som ville skjedd uten de midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet. Etableringen av et kontrafaktisk scenario uten endringer i petroleumsskatteregimet er krevende og beregningene som eventuelt følger vil være heftet med betydelig usikkerhet. Det er imidlertid sannsynlig at prosjekter ville blitt utsatt og aktiviteten i leverandørindustrien redusert. Som følge av de midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet har man lyktes i å opprettholde aktiviteten og arbeidsplasser gjennom en krevende tid. Staten ligger an til å motta betydelige skatteinntekter i årene fremover fra de aktuelle prosjektene, trolig raskere enn hva som vill vært tilfellet uten endringer.