NHO har bedt Samfunnsøkonomisk analyse se på nytten, mulighetene og barrierene for kunstig intelligens i Norge. Rapporten viser at kunstig intelligens kan gi en stor økning i verdiskapingen, og at gevinsten kan bli betydelig dersom vi setter fort i gang.
– Digitalisering og kunstig intelligens kan gi oss mer verdiskaping, mer velferd og mer velstand. Mye mer. Og jo fortere vi kommer skikkelig i gang, jo større blir gevinstene for hele samfunnet, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.
Samfunnsutfordringene står i kø, og det uavhengige analyseselskapet Samfunnsøkonomisk analyse as (SØA) har forkant av NHOs årskonferanse sett på hvordan kunstig intelligens (KI) være en del av løsningen. Rapporten er laget på oppdrag fra NHO, Abelia, Nelfo og Finans Norge.
Store muligheter
SØA anslår at digitalisering og KI kan gi betydelig økt verdiskaping fram mot 2040. Anslaget baserer seg på to beregninger:
- Økt bruk av generativ KI kan øke verdiskapingen i Norge med 2 000 mrd. kr samlet for perioden fram til 2040.
- Bruk av annen avansert digital teknologi og øvrig KI (ikke-generativ KI) kan øke verdiskapingen i Norge med i alt 3 600 mrd. kr i samme periode.
Totalt viser SØAs beregninger at potensialet i digitalisering og KI dermed kan komme opp mot 5 600 mrd. kr i perioden.
Løse samfunnsutfordringer
Analysen peker på at økt bruk av kunstig intelligens kan løse store samfunnsutfordringer som fallende produktivitetsvekst, mangel på arbeidskraft og klima- og energiomstillingen.
– Vi står midt i en KI-revolusjon, og vi trenger mer kunnskap om hvilken betydning det kan få for Norge. Denne rapporten er et bidrag i denne sammenhengen, og beregningene gir grunn til optimisme selv om det alltid er vanskelig å se inn i fremtiden, sier Almlid.
Analysen viser at jo raskere vi tar i bruk generativ KI, jo større blir gevinstene. Dersom implementeringen utsettes i fem år, blir verdiskapingsbidraget kraftig redusert fram mot 2040.
1 av 4 bruker KI-verktøy
I forbindelse med rapporten er det foretatt en spørreundersøkelse hvor over 5000 virksomheter har svart, som viser at bruken av KI-verktøy er økende i Norge. Men fortsatt er det kun 1 av 4 som svarer at de bruker KI-verktøy. Av dem er det rundt halvparten som svarer at de har en strategi for KI eller er i gang med en strategi.
– Mange tror at Norge er verdensledende på digitalisering. Det er vi ikke. Selv om bruken av KI i norsk næringsliv øker, går utviklingen for sakte. Både næringslivet og politikerne må gjøre mye mer om Norge skal lykkes med å bruke KI til å utvikle reelt nye og konkurransedyktige løsninger, sier Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia.
Vanligste hindre
Manglende kompetanse for å ta i bruk verktøy og manglende innsikt i hvordan KI kan løse virksomhetenes utfordringer er de vanligste hindrene for å ta i bruk KI-verktøy.
– Et samlet arbeidsliv skriker etter flere folk. KI vil på den ene siden frigjøre arbeidskraft og på den annen side vil teknologien skape nye jobber. Det er usikkerhet om regelverk som berører kunstig intelligens. Vi trenger regulatoriske sandkasser og et godt system for veiledning om juridiske og etiske problemstillinger knyttet til bruken av KI. En digital vask av eksisterende regelverk er nødvendig, sier Ove Guttormsen, administrerende direktør i Nelfo.
NHO mener følgende må gjøres for å realisere potensialet for verdiskaping gjennom KI:
· Det må satses betydelig mer på kompetanseheving
· Norske bedrifter må ha samme spilleregler for digitalisering som resten av Europa
· Reguleringer og lovverk må avklares så raskt som mulig
· Offentlig og privat sektor må samhandle tettere
· Offentlige data må deles for å skape verdier
· Infrastruktur for kunstig intelligens må styrkes
