Det er ingen reell kontroll av innsendte regnskaper fra selskaper som ikke har revisjon. Regnskapsregisteret i Brønnøysund tilgjengeliggjør disse uten noen form for kontroll, og det legger veien åpen for svindlere, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.
Mange virksomheter taper i dag store penger på å levere varer og tjenester på kreditt til selskaper de tror er solide. Det skjer fordi de har hatt tillit til at regnskapsinformasjon som er tilgjengelig i offentlige registre er kvalitetssikret og til å stole på, sier Kvalevåg.
– Slik er det imidlertid ikke. 65 prosent av alle aksjeselskaper i Norge, i overkant av 255.000 selskaper, har ikke fått regnskapet sitt kontrollert av en uavhengig revisor. De kan i prinsippet sende inn hva som helst til Regnskapsregistret uten særlig risiko for å bli avslørt. De fleste er naturligvis ærlige, men dagens regelverk og praksis gir også store muligheter for kriminelle, sier Kvalevåg.
Du kan stole på regnskaper som er revidert
– Det er nylig avslørt saker hvor selskaper er svindlet for store beløp. Slikt er tragisk, men viser også hvor viktig det er å være årvåken. Du kan ikke uten videre stole på regnskaper som ikke er revidert, sier Kvalevåg. Er regnskapet ikke revidert må du faktisk gjøre en rekke kontroller selv for å redusere risikoen for å bli lurt.
– Det er kun regnskaper som er gjennomgått og bekreftet av en uavhengig revisor du kan legge til grunn er riktig. Du kan helt enkelt stole på et revidert regnskap, sier Kvalevåg.
Et politisk ansvar
– Regnskapsregistret i Brønnøysund kan ikke lastes for manglende kontroll av innsendte regnskaper. De er ikke gitt verken ansvar for eller ressurser til å gjøre den jobben. Dette er et politisk og regulatorisk spørsmål. Og politikerne har valgt å forenkle bort kontrollen.
– Slik vi ser det, må det bli endringer i måten ikke-verifisert regnskapsinformasjon presenteres på. Med dagens praksis risikerer vi å svekke tilliten til all offentlig regnskapsinformasjon og til Brønnøysundregistrene som institusjon. Det må vi gjøre det vi kan for å unngå, sier Kvalevåg.
– Derfor må det i registrene skilles klarere mellom regnskapsinformasjon som er kvalitetssikret og uavhengig verifisert og den som ikke er det. Da bidrar vi til bedre å bevisstgjøre regnskapsbrukerne. Nærings- og fiskeridepartementet bør vurdere tiltak for å sikre tilliten til regnskapsinformasjonen i Regnskapsregisteret, sier Kvalevåg.
– Oppfordringer går også til de uavhengige regnskaps- og kredittopplysningsselskapene der ute. Sørg for å synliggjøre bedre hvilke selskaper som har uavhengig kvalitetssikring av tallene sine og hvem som ikke har det, avslutter Kvalevåg.
