Norge er et populært reisemål. Mange destinasjoner opplever vekst – noen mer enn andre. Her er natur. Her er kultur. Og her er det trygt å feriere. Den økte interessen for Norge skaper mange muligheter, men også utfordringer.
Tekst: Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap)
For hvordan skal vi håndtere og styre strømmen av turister i sårbar natur? Hvem skal betale for tjenestene de etterspør? Og hvordan skal vi sikre at lokalbefolkningen sitter igjen med en del av kaka?
Nylig lanserte regjeringen et nytt veikart for reiselivsnæringen med over 40 tiltak. I veikartet presenterer vi våre tanker om hvordan reiselivet kan bli mer bærekraftig.
Prinsippet om at «den som forurenser betaler» er et godt prinsipp. Derfor ønsker regjeringen å teste ut et såkalt besøksbidrag. Målet er at turister skal bidra til å betale for de reiselivsrelaterte fellesgodene de benytter seg av – alt fra søppeltømming og vedlikehold av turstier, til drift og vask av toaletter. I tillegg kan besøksbidrag være et verktøy til å styre strømmen av turister slik at ikke alle kommer til samme sted til samme tid.
Mange destinasjoner er positive til en slik ordning, og har etterspurt dette i lang tid. Nå skal vi se nærmere på hvordan dette skal organiseres, for det kan gjøres på flere måter. Det kan være et påslag på overnatting, som er den vanligste formen for besøksbidrag andre steder i Europa. Dette forslaget har imidlertid vakt sterke reaksjoner hos deler av næringen og NHO Reiseliv, som mener at et påslag på overnatting ikke er en riktig metode, og at den heller bør legges på forurensingleddet, som cruise og bobiler.
Jeg lytter selvsagt til alle innspill. Skal vi legge et påslag på overnatting bør dette gjelde alle former for overnatting – også airbnb, campinghytter og andre former for overnatting. Dessuten er det ingen turister som sitter på hotellrommet hele dagen. Hotellgjester bruker også lokalområdet, på lik linje med turister som overnatter andre steder. Men et besøksbidrag kan også organiseres på andre måter. Det kan være parkeringsbetaling for biler og bobiler. Det kan være cruisepassasjeravgift. Eller det kan være dagsbesøksavgift, som de tester ut i Venezia denne våren. Det kan være ett av disse tiltakene, eller det kan være flere i kombinasjon. Dette må vi nå finne ut av, i nært samarbeid med reiselivsnæringen.
Det viktigste er at dette besøksbidraget organiseres på en måte som er mest hensiktsmessig der det skal innføres, at flere blir med på spleiselaget, og at det lokale myndigheter ønsker å innføre dette. Så er det viktig å understreke at disse pengene ikke skal brukes til å pynte på en slunken kommunekasse.
Reiselivsnæringen er viktig for Norge. Den sysselsetter over 180 000 personer og bidrar til verdiskaping og innovasjon over hele landet. Skal Norge bli verdens mest bærekraftige reisemål, må vi jobbe strategisk og langsiktig. Vi må finne en god balanse mellom et lønnsomt reiseliv og lokalsamfunn som er gode å bo og leve i. Det vil et besøksbidrag bidra til.
