Som erfaren observatør og politisk kommentator i drammenspolitikken, men ny her i BY Drammen, håper jeg å kunne være med på å skape større engasjement og interesse blant leserne når det gjelder samfunnsspørsmål i bred forstand. Drammens innbyggere både trenger og fortjener et sterkere engasjement for å bedre forholdene i kommunen.
Det første året i en ny kommunestyreperiode, med et nytt borgerlig flertall, har etter min mening dessverre ikke løftet den politiske debatten opp fra det usunne nivået som ble etablert under det rødgrønne regimet i forrige periode. Fortsatt er det langt fram til et anstendig og løsningsorientert nivå der innbyggernes ve og vel står i sentrum.
Det er selvfølgelig helt legitimt å være uenig med sine politiske motstandere, men alt for mange av drammenspolitikerne klarer tydeligvis ikke dette uten å komme med nedsettende personkarakteristikker av sine politiske motstandere. Eller de kommer med lange, unødvendige innlegg, ispedd oppkonstruerte debatter og uenighet.
Dessverre har heller ikke den nye ordføreren, Kjell Arne Hermansen, vist seg som noen politisk kraft.
I bystyresalen har han tillat at debattene av og til har utviklet seg til det rene sirkuset, mens han politisk har bidratt til rot og forvirring. Det er nok å nevne hvordan prosessen omkring det ulykksalige flyktningevedtaket ble håndtert.
Hermansen har i tillegg i løpet av sommeren skapt uklarhet om to av de viktigste punktene i den borgerlige samarbeidserklæringen, nemlig nei til bompenger i en byvekstavtale og nei til innføring av eiendomsskatt i Drammen. Uttalelsene i disse to sakene er vel det nærmeste han kan komme et politisk selvmord i forhold til samarbeidspartneren FRP.
Hvordan han har tenkt å løse den floken uten at det borgerlige samarbeidet bryter sammen, vet han nok heller ikke selv. At Hermansen i ettertid har forsøkt å bagatellisere sine uttalelser om eiendomsskatten, skaper bare større politiske forvirring.
Den eneste på borgerlig side som tjener på Hermansens forvirrende utspill, er KrFs Turid Thomassen. Det ligger nok flere “flyktningesaker” i kjømda der Thomassen nok vil vite “å ta en Hermansen”.
Det er tydelig at de rødgrønne opposisjonspartiene i Drammen ønsker å fortsette sin strategi “om å gjøre FrP spedalsk” i alle saker. Når så selveste ordføreren setter den borgerlige samarbeidserklæringen i spill, er det trolig bare et tidsspørsmål før de tre skarpskodde og erfarne FrP politikerne Ulf Erik Knudsen, Lavrans Kierulf og Jon Helgheim kan finne tiden inn til å sette hardt mot hardt internt i den borgerlige flertallskonstellasjonen. Og da kan det bli harde tak og saftig ordbruk.
I tillegg til det nevnte, er det er særlig to forhold som gjør meg meget urolig for hvordan den politiske utviklingen i Drammen vil bli i tiden framover: Det første er den meget vanskelige økonomiske situasjonen Drammen kommune er i.
Det andre forholdet er at “den lange valgkampen” fram mot stortingsvalget neste høst så smått allerede er i gang. Frykten min er at dette ikke vil gjøre tonen og saklighetsnivået i srammenpolitikken noe bedre.
Kommunedirektøren i Drammen varslet allerede i god tid før ferien at kommunen måtte spare minst 150 millioner kroner. I øyeblikket er det ingenting som tyder på at kommunepolitikerne er i nærheten av å nå dette målet. Det har vært antydet at Drammen kommune fort kan komme på den såkalte Robeklisten, noe som i tilfelle betyr å bli satt under økonomisk administrasjon av staten.
Fullt så galt er det trolig ikke, men bare det at dette virkemidlet blir nevnt, gjør at kommunepolitikerne i Drammen burde ta til vett og forstand – i stedet for å fortsette den økende polariserte og de til dels uanstendige debattene som foregår.
I øyeblikket er det imidlertid vanskelig å se hvordan en eventuell endring skal skje.
Senterpartiets Simon Nordanger har gjort pompøsitet samt raljerende og ironisk opptreden overfor sine politiske motstandere i kommunestyret til sitt varemerke.
Venstres Herman Ekle Lund har spesialisert seg på oppkonstruerte debatter og konflikter, av og til i nærheten av det vulgære.
MDGs gruppeleder, Cathrin Janøy, tar alltid på seg offerrollen og blir sjokkert og indignert over alt hennes politiske motstandere står for politisk – uansett hvor små eller store sakene er.
Tony Burner fra SV vil nok være tjent med å legge igjen sin arroganse i lokalene til Universitet i Sørøst-Norge. Han burde være den første til å vite forskjellen på det å stå på talerstolen i kommunestyresalen i Drammen i forhold til det å stå bak en forelesningspult i et auditorium på universitetet.
Mads Hilden, som blir Arbeiderpartiets fungerende gruppeleder denne høsten, har vist seg lite fram i drammenpolitikken til nå. Det store spørsmålet er om han kan være den politiske kraften Arbeiderpartiet så sårt trenger for å bli det førende og ansvarlige partiet på den rødgrønne opposisjonssiden.
De vanskelige sakene står i kø for drammenpolitikerne det kommende året. Det er særlig de store økonomiske utfordringene som vil ramme hardt og kreve enormt mye av kommunepolitikerne.
Det store spørsmålet blir derfor hvordan kommunepolitikerne i Drammen kan klare å føre anstendige debatter om politiske spørsmål som er viktige for Drammen, uten alltid å sette spørsmålstegn ved intensjonene til sine politiske motstandere.
Kanskje er det for mye å forlange, men det er jo lov å håpe.
