Om lag 3200 bedrifter får 2,8 milliarder kroner til energitiltak og støtte til å betale strømregningen. Energitiltakene kan gi besparelser tilsvarende strømforbruket til opp mot 30 000 husholdninger i året.
Denne ordningen hjelper de mest utsatte bedriftene med de høyeste strømregningene og kan samtidig bidra til å redusere energiforbruket med opptil 550 gigawattimer i året. Det tilsvarer det årlige strømforbruket til alle husholdninger i en by på størrelse med Kristiansand. Å investere i energitiltak er bra for lommeboka til de enkelte bedriftene, og bidrar til å dempe presset på kraftsystemet, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Foreløpige tall viser at 3.186 bedrifter har kartlagt energiforbruket sitt og søkt på støtte fra energitilskuddsordningen. Av disse ville hele 70 prosent investere i energitiltak som solcelleanlegg, varmepumper, utskifting av vinduer, etterisolering og mye mer.
– Vi ser at ordningen har truffet små og mellomstore bedrifter og at bedriftene som får energitilskudd er spredt over hele Sør-Norge og over mange ulike bransjer, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Prisene på fastprisavtalene faller
– Energitilskuddsordningen er en overgangsordning frem til fastprismarkedet er på plass. Det har bare gått en liten uke siden de første strømleverandørene begynte å tilby fastprisavtaler, og allerede nå ser vi femårsavtaler ned mot 80 øre og at treårskontraktene har falt nesten 25 prosent i pris de siste dagene. Foreløpig er det kun et fåtall strømselskaper som har kommet i gang med å tilby disse avtalene. Jeg vil oppfordre alle strømselskaper til å legge sine beste tilbud på bordet slik at konkurransen om fastpriskundene forhåpentligvis kan presse prisene enda mer nedover, sier Vestre.
Topp 5 energitiltak
 |
Om lag 1000 bedrifter har søkt om tilskudd til investering i solceller. Det utgjør om lag 30 prosent av utmålt tilskudd. |
 |
Rundt 1300 bedrifter har søkt om tilskudd til energieffektiv belysning. Det utgjør om lag 11 prosent av utmålt tilskudd. |
 |
704 bedrifter har søkt om tilskudd til utskiftning av vinduer. Det utgjør rundt 10 prosent av utmålt tilskudd. |
 |
213 bedrifter har søkt om støtte til å investere i varmepumpe (væske/vann). Det utgjør rundt 7 prosent av utmålt tilskudd. |
 |
390 bedrifter har søkt om tilskudd til etterisolering av tak/kaldt loft. Det utgjør omtrent 6 prosent av utmålt tilskudd. |
Nøkkeltall
Energitilskuddsordningen gir støtte i to alternative støttetrinn. Søkere som kun gjennomfører energikartlegging får tilskudd etter støttetrinn 1, mens søkere som også forpliktet seg til å gjennomføre energitiltak på visse vilkår får tilskudd under støttetrinn 2.
I støttetrinn 1 kunne bedrifter som hadde gjennomført energikartlegging søke om å få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober, november og desember 2022.
I støttetrinn 2 kunne bedrifter som i tillegg investerer i energitiltak søke om å få dekket inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober, november og desember 2022, i tillegg til tilskudd på inntil 50 prosent av investeringskostnaden for energitiltak.
Av de om lag 3.186 søkerne som vil få støtte under ordningen, var det i underkant av 30 prosent som søkte om tilskudd etter støttetrinn 1, og hele 70 prosent som søkte om tilskudd etter støttetrinn 2.
Til søkere som mottar støtte under støttetrinn 1 blir det utbetalt om lag 74 millioner kroner.
Til søkere som mottar støtte under støttetrinn 2 vil det bli utbetalt hele 2,14 milliarder kroner til gjennomføring av energitiltak, som vil utbetales etterskuddsvis når bedriftene gjennomfører tiltakene. I tillegg får disse bedriftene 556 millioner kroner til delvis dekning av strømutgifter.
I tillegg får bedriftene 12 millioner kroner til kostnadsdekning av godkjenning fra revisor/regnskapsfører, som var et vilkår for støtte. Videre er noe av rammen satt av til Enovas forvaltning av ordningen.
Merk: Tallene er foreløpige. Enova arbeider med å kvalitetssikre og behandle søknader. Det tas derfor forbehold om at endringer kan forekomme.
Mange utleiere har søkt
– Rundt en fjerdedel av søknadene har kommet fra utleievirksomheter. Det betyr at energitilskuddsordningen kommer flere bedrifter til gode enn kun de som faktisk har søkt, gjennom at de som er reelle sluttbrukere av strømmen eller fjernvarmen får viderefakturert lavere utgifter, sier Vestre.
I realiteten er en del av søkerne en del av et konsern hvor hovedvirksomheten ikke er utleie, men hvor driften av eiendom er håndtert i et eget foretak som her står som søker. Eksempler på dette er hoteller og serveringssteder. Det kan også være små og store foretak som driver utleie av eiendom av ulik art, for eksempel næringsparker, kontorfellesskap, og kjøpesentre. Dette illustrerer igjen at flere bedrifter enn de som mottar støtte drar nytte av energitilskuddordningen.
Rundt 3.200 søkere
– Jeg er glad for at alle som har søkt nå får penger på konto før jul. Våre beregninger viser at det er om lag 20.000 bedrifter som kvalifiserer til ordningen, men det er altså ikke alle disse som har søkt, sier Vestre.
Tallet på 20.000 bedrifter er basert på beregninger av hvor mange foretak som kunne være støtteberettigede basert på data om blant annet bedriftenes omsetning og strømforbruk. Estimatet er også usikkert og basert på en rekke usikre forutsetninger.
Hvordan 20.000-tallet ble utarbeidet
Ved fremleggelsen av ordningen ble det på usikkert grunnlag estimert at ordningen kunne treffe om lag 20.000 bedrifter.
Beregningene ble gjort med bakgrunn i statistikk mottatt fra SSB. For å komme frem til estimatet ble det tatt utgangspunkt i informasjon om enkeltforetak, som ble aggregert opp til næringshovedområder. Blant annet ble data om strømforbruk fordelt på målepunkter innhentet fra Elhub, og data om omsetning hentet fra foretakenes næringsoppgaver. Foretakene ble delt inn i grupper etter både næring, som nevnt over, og strømregion.
Da man ikke hadde tilgang til nye data for enkelte av de relevante størrelsene (blant annet omsetning), ble det i noen tilfeller gjort enkle framskrivinger for å sikre økt presisjon. Det ble lagt til grunn prisstatistikk på spotpriser i de aktuelle områdene.
Det ble ikke benyttet data for de reelle kostnadene til strøm og fjernvarme som foretakene hadde hatt eller de reelle prisene som foretakene hadde betalt for dette forbruket, da man ikke hadde tilgang på slik data.
Gjenstår fortsatt detaljer
Enova forventer at søknadene skal være ferdig behandlet i slutten av neste uke og legger da ut informasjon om alle tilskudd, inkludert navn på søker, støttebeløp og hvilke tiltak det er søkt om støtte. Informasjonen gjøres tilgjengelig på energitilskuddsordningen.no
Bransjer
Tabellen under viser en fordeling av søkerne som vil motta tilskudd fra ordningen på de 20 næringskodene som flest søkere er registrert under i Brønnøysundregistrene.
Tabell 2: Fordeling av søkere på næringskoder*
Vis tabellen i full bredde
| De 20 næringskodene som flest søkere er registrert under | Andel av søknader |
| Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers | 25 % |
| Drift av restauranter og kafeer | 8 % |
| Drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant | 7 % |
| Detaljhandel med drivstoff til motorvogner | 4 % |
| Treningssentre | 4 % |
| Drift av campingplasser | 3 % |
| Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers | 3 % |
| Produksjon av brød og ferske konditorvarer | 2 % |
| Drift av idrettsanlegg | 2 % |
| Kjøp og salg av egen fast eiendom | 2 % |
| Drift av gatekjøkken | 1 % |
| Eiendomsforvaltning | 1 % |
| Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler | 1 % |
| Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler | 1 % |
| Drift av ferieleiligheter | 1 % |
| Varig tilrettelagt arbeid | 1 % |
| Virksomhet knyttet til kroppspleie og fysisk velvære | 1 % |
| Frisering og annen skjønnhetspleie | 1 % |
| Fysioterapitjeneste | 1 % |
| Drift av kulturhistoriske museer | 1 % |
| De ovennevnte næringskodenes andel av samlet antall søknader | 69 % |
* Tallene bygger på hvilken næringskode 1 i Standard for næringsgruppering (SN) som foretakene som vil få tilsagn om støtte er registrert under i Brønnøysundregistrene per 13. desember 2022.
Geografisk fordeling
Tabellene under angir geografisk fordeling av søkerne som vil motta tilskudd fra ordningen.
Tabell 1: Fordeling av søkere på fylker*
| Fylker | Andel av søknader |
| Viken | 23 % |
| Innlandet | 15 % |
| Rogaland | 14 % |
| Vestfold og Telemark | 13 % |
| Vestland | 13 % |
| Agder | 11 % |
| Oslo | 8 % |
| Trøndelag | 1 % |
* Tallene bygger på hvilken kommune som søkerne er registrert med adresse i i Brønnøysundregistrene ved søknadsdato. Tallene må tolkes i lys av at foretak/konsern kan ha virksomhet flere steder enn der hvor de hvor søkende foretak er registrert.
