Ny forskning viser at det er mye å spare: En strukturert behandlingsmodell for hofte- og kneartrose gir mindre smerter, færre proteser og flere kan stå i jobb.
Artrose er en sykdom som rammer svært mange, og forekomsten er økende siden vi blir tykkere, er mindre aktive og lever lengre. Omlag 50 prosent vil oppleve plager grunnet diagnosen i løpet av livet. Sykdommen oppstår vanligvis fra 45-årsalder, og mange opplever store plager mens de ennå er i arbeid.
Tidligere har norsk forskning vist at behandlingen av artrosepasienter ikke har vært i tråd med forskningsbaserte, internasjonale behandlingsanbefalinger. Behovet for å styrke, effektivisere og optimalisere behandlingen til denne pasientgruppen er kraftig til stede.
Forskningsbasert behandling virker
En nyere studie ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) ved Diakonhjemmet sykehus viser at en strukturert behandlingsmodell for hofte- og kneartrose gir gode resultater.
– Vi implementerte en strukturert behandlingsmodell for artrose i kommunehelsetjenesten og sammenlignet dette med tradisjonell behandling hos 393 personer med hofte- eller kneartrose forteller professor Nina Østerås, enhetsleder av og seniorforsker ved NKRR.
Fastleger og fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten ble engasjert for å benytte modellen. De deltok på en interaktiv workshop for å få en oppdatering på gjeldende behandlingsanbefalinger og diskuterte hvordan de kunne implementere behandlingsmodellen. Pasientene fikk individuelt tilpasset 8-12-ukers treningsprogram etter å ha deltatt på tre timers artrosekurs. I tillegg kunne de få kostholds- og livsstilsveiledning på en Frisklivssentral.
– Behandlingen ble mer i tråd med internasjonale behandlingsanbefalinger, forteller Østerås. Færre hadde behov for proteseoperasjon i gruppen med strukturert behandling sammenlignet med gruppen med tradisjonell behandling. Kost-/nytte analyser viste at innføring av denne behandlingsmodellen var kostnadseffektiv, siden det resulterte i like god eller bedre helse til en lavere kostnad enn tradisjonell behandling for hofte- og kneartrose.
Folkehelseutfordring
Man regner med at cirka åtte prosent av befolkningen i Norge har artrose i ett eller flere ledd. Det vil si at minst 400.000 og deres pårørende lever med dette.
– Forekomsten er også økende på grunn av at vi er mindre aktive og blir tykkere, samtidig som vi lever lengre. Det er derfor mange som vil ha stor nytte av å vite mer om artrose og hvilken behandling som virker, forklarer Østerås. Hun understreker at fravær fra arbeid på grunn av artrose og proteseoperasjoner har store økonomiske omkostninger for samfunnet. For den enkelte pasient er smerter, problemer med å utføre dagligdagse aktiviteter og livskvalitet er viktige stikkord, forteller hun.
Kronisk sykdom
De vanligste symptomene på artrose er smerter og stivhet. Dette påvirker ofte muligheten til å kunne utføre daglige aktiviteter, som å gå i trapp eller reise seg fra sittende. Artrose er en kronisk leddsykdom som vi ikke har noen kur for. Behandlingen retter seg mot symptomlindring, mestring og å vedlikeholde styrke, funksjon og bevegelighet.
– Mange vet ikke at de kan klare å oppnå smertelindring ved riktig behandling. Protese kan virke som en enkel løsning, men det er ikke det første man skal hoppe på. Noen utvikler en så alvorlig grad av artrose at de kan ha god nytte av en proteseoperasjon, men de aller fleste kan, med god behandling, leve godt med sin artrosesykdom uten å måtte operere, sier hun.
Livsstil
– Vi har ennå ikke klart å nå ut til folk flest med informasjon om at overvekt og inaktivitet gir betydelig økt risiko for å utvikle artrose. Vekt er at følsomt tema og mange fastleger og fysioterapeuter vegrer seg for å snakke med pasienten om dette, dessverre, forteller Østerås.
I tillegg er det mangel på steder med kvalifisert personell som vi kan henvise pasienten til for å få hjelp med å gå ned i vekt.
Store negative konsekvenser
Artrose i hofte eller kne vil på grunn av plager og funksjonsbegrensninger kunne føre til tidlig frafall fra arbeidslivet, med alle kostnadene dette innebærer for den enkelte og samfunnet, forteller forskeren. Mange med artrose kjenner at de ikke kan være med på aktiviteter, og det kan påvirke deres sosiale liv. Vi vet også at mange artrosepasienter også sliter med søvn, noe som sammen med smertene kan påvirke humøret negativt.
På sikt kan det gi utmattelse, depresjon eller engstelse. Summen av alt dette kan gi redusert selvstendighet og mye dårligere helserelatert livskvalitet, forteller hun.
Ikke slitasje, men sykdom i leddet
Tidligere trodde man at artrose var et resultat av slitasje på leddet (tidligere kalt slitasjegikt), og at det bare var leddbrusken som ble rammet. I dag vet vi at artrose kan ha mange årsaker og at sykdommen rammer alle strukturene i leddet.
– Dessverre er det fortsatt mange med artrose som får høre fra helsepersonell at artrose er knyttet til alder og slitasje, og at det bare er noe man må lære seg å leve med. I dag vet vi at det finnes tiltak for å leve godt med sin artrosesykdom, understreker professor og seniorforsker Nina Østerås ved NKRR ved Diakonhjemmet sykehus.
