Avgiften på avfallsforbrenning i Norge kutter verken utslipp eller fremmer karbonfangst, stikk i strid med Regjeringens målsetting. Løsningen er å utvide avgiften til også gjelde restavfall som sendes ut av landet, går det fram av en ny utredning.
Dersom en avgift på avfallsforbrenning har til hensikt å redusere fossile CO2-utslipp, må den ha en effekt i markedet. Kun da vil den kunne stimulere til økt sortering og materialgjenvinning, og til karbonfangst, sier Henrik Lystad i analyseselskapet Norwaste.
Dagens avgift har ikke denne effekten, viser en utredning fra selskapet, som ble lagt fram mandag.
– En vesentlig andel av avfallet som må energigjenvinnes sendes i dag til Sverige uten å være underlagt samme avgift. Dette motvirker effekten av avgiften og gjør at den trolig har svært liten effekt, sier Lystad.
Han påpeker at Regjeringen selv skriver i statsbudsjettet at «det er stor uvisse i utrekninga» av avgiftens anslåtte effekt på utslippskutt.
Må gjelde alt restavfall
I den nye utredningen har Norwaste derfor sett på hvordan dagens avgift kan utvides til å gjelde alt norsk restavfall og ikke bare det som forbrennes i Norge.
– Undersøkelsene har vist at en rekke land har innført avgifter på avfallsforbrenning som også gjelder for avfallet som forbrennes utenfor landets grenser. Dette gjelder blant annet Nederland, Belgia og Frankrike. Inntil vi får EU-regler på området, vil dette trolig være et effektivt virkemiddel for å sikre at avgiften har tiltenkt styringseffekt, sier Lystad.
Grunnen er at ingen norske avfallsbesittere vil kunne unnslippe avgiften ved å sende restavfall til billigere forbrenning i utlandet.
– I tillegg vil en slik omlegging av avgiften gi økte inntekter til statskassen, anslått til i størrelsesorden 300 millioner kroner, legger han til.
Norske anlegg rammes
Det er i dag 18 avfallsforbrenningsanlegg i Norge som omfattes av forbrenningsavgiften. Blant dem er Eidsiva Bioenergi sitt anlegg Trehørningen på Hamar, som rammes hardt av avgiftsøkningen i konkurransen med svenske forbrenningsanlegg.
– Vi har flere konkrete miljøtiltak på gang for å fjerne CO2 fra vår avfallsbehandling, med potensiale til å fjerne over 100.000 tonn CO2 fra vårt anlegg alene. Selskapet kan dermed bli klimapositivt i løpet av få år. Da er det fortvilende at våre folk som har jobbet med utvikling nå må jobbe med å redde videre drift, samtidig som vi tappes for investeringsmidler, sier daglig leder Marit Storvik.
Hun sier markedet for forbrenningstjenester responderte umiddelbart da Regjeringen la inn en dobling av forbrenningsavgiften i statsbudsjettet for 2023. Dette skjedde samtidig som den svenske regjeringen fjernet en tilsvarende avgift for sine anlegg.
– Samtlige av våre leverandører krevde reforhandlinger. Det har gitt økonomiske konsekvenser, samtidig som mer avfall finner veien over til Sverige, sier Storvik.
Får følger for energiforsyningen
Ettersom spillvarmen fra avfallsforbrenningen i dag er en hovedkilde til fjernvarme på Hamar, kan «svenskesuget» vekk fra Trehørningen også få betydning for energiforsyningen i kommunen.
– Med så uforutsigbare rammevilkår er det umulig å ligge i forkant, og vi ser mørkt på det kommende året, sier Storvik.
Hun ber nå Regjeringen klargjøre om den faktisk ønsker at avgiften skal levere norske utslippskutt.
– Da må i så fall innretningen endres umiddelbart slik at man kan sikre videre drift og fortsette å drive frem gode miljøtiltak. Dette kan heldigvis gjøres med enkle grep, slik utredningen fra Norwaste viser, sier Storvik.
