Vi er bekymret for at laboratoriene blir en flaskehals som vil skape unødig ventetid for pasienter og ansatte hvis dagens underbemanning og kompetanseflukt fortsetter, sier Brynhild Asperud, leder av NITO Spekter, etter rapportframleggelsen til Helsepersonellkommisjonen.
NITO, som blant annet organiserer de fleste bioingeniørene og medisinskteknisk personell på sykehusene i Norge, viser til at to av tre medisinske avgjørelser blir tatt på bakgrunn av laboratoriesvar og at mange laboratorier er sårbare allerede i dag.
– Senest før jul så vi at mangelen på bioingeniører i Nordland førte til nattestengning av en fødeavdeling. Det er allerede sårbar bemanning i sykehusene og kommisjonen peker for mye på at det må spares og for lite på hvordan vi kan sikre at dagens ansatte får kompetanseløft og blir værende i det offentlige, sier Asperud.
NITO BFI (bioingeniørfaglig institutt) har i lengre tid prøvd å vise konsekvensene bioingeniørmangelen kan ha for offentlige helse- og omsorgstjenester. Kommisjonen understreker også at bioingeniørene er en kritisk kompetanse hvor spesialistmangel kan føre til at tjenestene stopper opp.
– Vi har allerede begynt å miste kritisk kompetanse blant bioingeniørene. Ved å la bioingeniørfaglig kompetanse være representert der beslutningene tas vil vi kunne være med å gjøre kloke valg i diagnostikk, behandling og implementering av ny teknologi, sier Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO BFI.
NITO har i sine innspill til helsepersonellkommisjonen kommet med flere forslag på hvordan helsevesenet kan bli mer effektive og benytte ressursene enda smartere. Blant annet har NITO pekt på bioingeniørenes og det medisinsk tekniske personellets rolle på sykehusene og viktigheten av å kunne ta i bruk og benytte teknologi og nye løsninger.
– Vi så under korona hvor viktig våre medlemmer var for landets totale helseberedskap. Vi må ikke gå i fellen og tro at de mindre profesjonene og yrkesgruppene på sykehusene kan være gode innsparingstiltak, sier Asperud.
