Krigen fortsetter i Ukraina, og millioner av mennesker er på flukt. Nå ber myndighetene norske kommuner forberede seg på å bosette 37.000 flyktninger neste år. Det er det høyeste innledende antallet noensinne.
– Kommunene har gjort en imponerende innsats. Vi skal fortsatt vise solidaritet med og ta vår del av ansvaret for mennesker på flukt. Derfor trenger vi at kommunene stiller opp igjen. Samtidig ser vi at høye ankomster over tid legger press på kommunenes og offentlige myndigheters kapasitet og tjenester på en rekke områder. Når vi nå planlegger å bosette rekordmange flyktninger for tredje år på rad, krever det enda mer av felleskapet, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).
Siden Russland sitt angrep på Ukraina, har kommunene bosatt over 57.000 flyktninger, hvor 50.000 er fra Ukraina.
– Samtlige norske kommuner blir anmodet om å bosette til sammen 37.000 flyktninger i 2024. Vi håper kommunene fortsetter det svært gode arbeidet også til neste år, sier direktør i IMDi Libe Rieber-Mohn.
Prognosen på 37.000 gjelder for hele året og vil kunne påvirkes av ankomstene framover.
Her kan du se anmodningstall fordelt på fylker og kommuner.
Vurderer tiltak
Norge har i de siste månedene mottatt i snitt rundt 1.000 fordrevne fra Ukraina i uken. Det betyr at vi nå mottar flere enn Sverige, Danmark og Finland til sammen. Justis- og beredskapsdepartementet har allerede varslet at når så mange kommer til Norge, så må asylsøkere regne med å bo lenger i mottak.
– Fortsatt høye ankomster setter både mottakssystemet og bosettingen under press. Derfor har regjeringen allerede gjort noen tiltak og tilpasninger for å håndtere situasjonen. Vi følger sitasjonen og vil vurdere nye tiltak dersom det er behov for det. Hvilke justeringer vi eventuelt skal gjøre, må vi komme tilbake til, sier Brenna.
Flere i jobb
Regjeringen vil at ukrainerne som kommer hit skal ha et godt opphold, og kommer ut i jobb og forsørger seg selv. Tallene viser at stadig flere ukrainere får seg jobb i Norge. Samtidig skal mange flere ut i arbeid i tiden som kommer. Regjeringen har sendt på høring et forslag om å spisse introduksjonsprogrammet med mål om å få enda flere raskere i jobb.
– Jeg mener arbeidsplassen er den beste integreringsarenaen. I løpet av høsten og vinteren vil tusenvis av ukrainere være ferdig med introduksjonsprogrammet. At disse kommer i arbeid med norske arbeidsbetingelser, er avgjørende både for den enkelte og for samfunnet. sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Fakta om anmodningsprosessen:
- Hvert år anmoder IMDi kommunene om å bosette et visst antall flyktninger påfølgende år utfra det nasjonale behovet for bosetting.
- Det nasjonale behovet for antallet flyktninger som skal bosette baserer seg på prognoser for ankomst av asylsøkere til Norge, hvor mange asylsøkere som får innvilget opphold, og kvoten for overføringsflyktninger som vedtas av Stortinget.
- Kommunene behandler anmodningen fra IMDi politisk og vedtar antallet som de skal bosette påfølgende år.
Om Imdi
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er et fagdirektorat og kompetansesenter som skal bidra til å utvikle og iverksette regjeringens integreringspolitikk. IMDi skal
۰ ivareta arbeidet med bosetting av flyktninger
۰ legge til rette for at flere innvandrere deltar i arbeids- og samfunnsliv
۰ jobbe mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
۰ gi faglige innspill til videreutvikling av integreringspolitikken og sørge for god samordning på feltet
۰ produsere og formidle forskning, utredninger, statistikk og god praksis
۰ bidra til en profesjonell og serviceinnstilt offentlig sektor
۰ være fagmyndighet for tolking i offentlig sektor
