Etter en ny risikovurdering, foreslår EU å forby alle former for bisfenoler. Forbrukerrådet og Naturvernforbundet forventer at norske helsemyndigheter nå aktivt prioriterer arbeidet med å forby stoffet, som brukes blant annet på innsiden av hermetikkbokser og brusbokser.
Bisfenol A (BPA) er et svært utbredt kjemisk stoff, som blant annet brukes i polykarbonatplast og plastflasker, samt i lakk på innsiden av hermetikkbokser.
Det er knyttet stor bekymring til BPA, som mistenkes å ha skadelige virkninger på blant annet reproduksjonsevnen, immunforsvaret, hjertet, nervesystemet, adferd og metabolismen.
BPA ble satt på prioritetslista til norske myndigheter allerede i 2007, med mål om utfasing innen 2020. BPA er allerede forbudt å bruke i produkter som tåteflasker, tutekopper og andre plastvarer rettet mot barn.
Likevel har så og si alle norske barn mellom 7-14 år et nivå av BPA som overskrider det som anses for å være trygt, i følge FHI.
EU: Alle typer bisfenoler bør forbys
En ny risikovurdering fra EUs mattrygghetsorgan (EFSA) for hvor mye BPA som er akseptabelt å få i seg i løpet av en dag, setter grensen så lav (0,2 nanogram per kg kroppsvekt) at EU-kommisjonen nå foreslår et forbud mot alle typer bisfenoler. Forslaget ble lagt ut på høring, og Forbrukerrådet forventer at et vedtak er nært forestående.
Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet, etterlyser derfor et større engasjement fra helsemyndighetene.
— Vi kan ikke fortsette å tillate bruk av stoffer vi vet er skadelige. Den vidstrakte bruken og høye eksponeringen gjør BPA til en stor utfordring for helse og miljø. Når EU-kommisjonen nå foreslår et forbud, må norske myndigheter i større grad anerkjenne helserisikoen og aktivt prioritere arbeidet med å forby disse stoffene i alle produkter – vi trenger ikke å vente, sier hun.
Enkelte aktører skal allerede ha klart å fase ut bisfenoler i produksjonen av matemballasje. Selv om det er bra, er dette likevel bare starten, sier Blyverket.
— Et forbud vil komme, og noen aktører skal ha klart å fase ut stoffene. Det viser at enkeltaktører tar ansvar og er langt framme i skoa, og minst like viktig: At det faktisk er mulig å produsere hermetiske matvarer uten bisfenoler.
— Til syvende og sist er det opp til myndighetene å forby alle typer bisfenoler. Et forbud gjør at innovasjonstakten i industrien øker slik at man finner gode alternativer. Slik kan vi bli kvitt problemet en gang for alle, sier hun.
BPA også miljøskadelig
BPA er ikke bare skadelig for helsa, det truer også miljøet. Gulowsen i Naturvernforbundet er særlig bekymret for livet i vannet.
— Vi støtter et forbud mot alle typer bisfenoler. Bisfenol A har blitt en av de største forurenserne, særlig i akvatiske miljø, og har skadelige langtidsvirkninger for livet i vann. Når fisk og pattedyr utsettes for BPA og tilsvarende kjemikalier, ser vi skadelige effekter, blant annet på hormonsystem og reproduksjonsevne, sier han.
Han understreker at man ikke løser problemet ved å bare forby én type bisfenoler.
— Forskning viser at andre varianter av bisfenoler som brukes som en BPA-erstatning, har tilsvarende negative effekter på helse og miljø. Det er derfor betryggende å se at EU-kommisjonen foreslår et gruppeforbud, altså et forbud mot alle typer bisfenoler, sier Gulowsen.
94 ganger over trygt nivå
I samarbeid med FHI, gjennomførte Blyverket og Naturvernforbundet-leder Truls Gulowsen en test der de over to dager i januar fulgte en diett som besto av mye hermetisk mat og drikke. Dietten inneholdt blant annet produkter Forbrukerrådet fra før hadde undersøkt for BPA-verdier.
Her kan du lese mer om hvilke produkter vi har undersøkt, i samarbeid med Klima og Miljøinstituttet NILU og ICRT (International consumer research and testing).
Alle produktene vi undersøkte inneholdt bisfenoler, men innholdet og mengde kan variere fra parti til parti.
Målet med forsøket var å se hvor stor påvirkning hermetisk mat og drikke (fra aluminiumsbokser) har å si for nivået av bisfenoler i kroppen, og i hvor stor grad BPA «smitter» over fra emballasje til maten. Grafen under viser nivåene før, under og etter dietten, som varte i to dager.
Det mest oppsiktsvekkende med resultatet var imidlertid ikke BPA-nivåene etter alle hermetikkmåltidene:
Bisfenol A-nivåene til Blyverket var allerede 94 ganger over trygt nivå (0,2 ng pr kg kroppsvekt) – før dietten i det hele tatt var påbegynt.
Gulowsens verdier var 26 ganger over trygt nivå før dietten var påbegynt:
— Dette understreker hvor viktig det er å forby bruken av bisfenoler så snart som mulig, for stoffene finnes omtrent overalt. Selv om mat, særlig fra hermetikk ser ut til å være hovedkilden, finnes BPA også blant annet i kosmetikk og i støvet rundt oss. Det betyr at du kan ha høye nivåer av BPA i kroppen, selv om du ikke spiser spesielt mye hermetikk, sier Blyverket, og fortsetter:
— Det er særlig bekymringsfullt når vi vet at barn har en enda lavere tålegrense sammenlignet med voksne, sier hun.
