47 prosent av husholdningene forventer at boligprisene vil være høyere ett år frem i tid, det viser NBBLs boligmarkedsbarometer for august. Andelen har falt fra 63 prosent i juni. –Utviklingen kan forstås som at flere husholdninger nå tenker at smerteterskelen er nådd, og at vi går mot et omslag i boligmarkedet.
Mer dempede boligprisforventninger kan bety mer forsiktig adferd i budrundene, sier Hilde Midsem, sjeføkonom i NBBL.
Samtidig har andelen som venter lavere boligpriser fremover økt fra 13 til 21 prosent, mens 32 prosent venter uendrede boligpriser det neste året. Boligprisforventningene har falt over sommeren fra å ha holdt seg om lag uendret på et høyt nivå fra april til juni i år.
Godt under det historiske gjennomsnittet
Boligprisforventningene dempet seg markert fra juni til august i år, etter å ha holdt et relativt høyt nivå siden april. Det er fortsatt flere som venter boligprisoppgang enn nedgang det neste året, men forventningene er godt under det historiske gjennomsnittet. –Renteøkningene som ble annonsert i juni har nok virket inn på forventningene. Undersøkelsen ble gjennomført før rentebeslutningen i forrige uke, forklarer Hilde Midsem, sjeføkonom i NBBL.
81 prosent venter høyere boliglånsrenter ett år frem i tid. Andelen har falt fra 88 prosent i juni. 14 prosent venter at rentene skal øke mye det neste året, mens 67 prosent venter litt høyere renter. 9,1 prosent tror nivået forblir uendret, mens 10 prosent tror utlånsrenten er lavere om et år.
Jobbtryggheten er på et normalnivå
Når det korrigeres for andelen som svarer «ikke relevant», svarte 5,4 prosent at de i stor eller ganske stor grad er bekymret for å miste jobben. 83 prosent var i liten eller ganske liten grad bekymret, mens 11 prosent oppga «hverken eller». Jobbtryggheten, målt på denne måten, var noe høyere i august enn i juni i år, men endringen er innenfor feilmarginen. Jobbtryggheten var litt høyere i august enn det som har vært gjennomsnittet siste fem år.
Konklusjon: Boligmarkedsbarometeret svekket seg fra juni til august i år
Dempede boligprisforventninger bidrar til at boligmarkedsbarometeret svekkes ganske betydelig fra juni til august. Mens noe lavere renteforventninger og høyere jobbtrygghet isolert sett bidrar til å styrke boligmarkedsbarometeret. Endringen i husholdningenes boligprisforventninger i negativ retning er imidlertid større enn de øvrige effektene. Dermed falt indeksverdien fra 14 i juni til 11 i august. Dette er lavere enn gjennomsnittet siste 5 år, som er 14,5. I månedene september til og med desember i fjor var indeksverdien negativ.