Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i mai 2010.
Margit Hammerstad ble født på et småbruk på Gol i Hallingdal for 54 år siden. Helt siden hun var liten, drømte hun om å bli plastisk kirurg.
Det var selvsagt ikke særlig virkelighetsnært for en datter på et lite småbruk 800 meter over havet og langt fra universiteter og byer.
– Vi var vel ikke direkte fattige, men det var trangt, minnes Margit fra barndommen. – Derfor var det ingen som trodde at jeg noensinne ville få oppfylt drømmen min.
Lang vei
Margit var målbevisst, hun gikk fra videregående og over på et 14 år langt studium for å bli plastisk kirurg. Da hun var ferdig, var hun lenge en av tre kvinnelige i landet. I dag er det flere, men ingen andre i Buskerud og Vestfold.
Hun tok medisinsk embetseksamen i 1983, og gikk deretter løs på spesialisering innen plastisk kirurgi. I 1991 fikk hun sin godkjenning som spesialist.
– Jeg tror det er flest menn i denne grenen av medisin på grunn fordi det er så lang utdannelse, sier Margit Hammerstad. – Vi kvinner har behov for å gi omsorg og ser kanskje pasienten på en annen måte enn menn.
– Kvinner har kanskje mer sans for håndarbeid og et ønske om å levere et pent sømarbeid, smiler hun.
Ville bli plastisk misdannelser
Full klaff
Margit Hammerstad studerte først medisin i Danmark. Det var i 1976. Hun dro til Danmark for å ta dansk artium først, et krav for å studere der. På samme skole gikk Bård Rogstad, og han ble bedt av rektor om å ta seg av den nye, norske jenta.
– Han lurer på hvor lenge han må gjøre det, ler Margit, som fortsatt er gift med Bård.
Også han studerte til lege, og etter drøye tre år kom de inn ved universitetet i Oslo og utdannet seg videre.
I dag er mannen indremedisiner med nyrer som spesialitet. Han jobber som forskningsdirektør ved MSD i Drammen.
Legeekteparet bor på Austad Skog, og har gjort det i over 20 år.
Manglet noe
– Jeg har alltid hatt lyst på barn, sier Margit. – Og jeg gjorde en stor feil ved å ta denne lange utdannelse mens den biologiske klokken tikket i vei.
For 14 år siden fikk de omsider en sønn. Allerede da var Margit som gammel mor å regne. Det er svært få som er førstegangsfødende i en alder av 39.
– Men jeg drømte om mange barn, sier Margit, som gjerne vil gjøre unge karrierekvinner oppmerksomme på den biologiske klokken.
Dermed satte ekteparet i gang med prøverørsbehandlinger, og da Margit var 52 år, fødte hun en datter.
Frisk
Det er kontroversielt å få barn så sent, det vet Margit. Komplikasjonene kan være store i såpass høy alder, men Margit hadde absolutt ingen problemer. Svangerskapet var helt problemfritt, og fødselen også.
– Jeg gikk med en stor sorg over det barnet jeg ikke fikk, og dette syntes som den rette løsningen, sier Margit. – Aller helst skulle jeg hatt fire barn, men innser at Rebecca er en gave på overtid.
– Jeg har aldri følt meg så bra i hele mitt liv, smiler hun. – Jeg jobbet frem til tre uker før fødselen. Og lille Rebecca Helene er en sunn og nydelig jente på 20 måneder nå.
Ikke synes hun det er slitsomt å være småbarnsmor i en alder da de fleste er bestemødre heller.
– Vi har ingen garanti for livsløpet vårt, sier hun. – Men det er et faktum at vi lever lengre og holder oss friske lengre.
Arbeidet
Margit Hammerstad jobber som plastisk kirurg i Teres Medical Group. De eier blant annet Drammen Private Sykehus, hvor Margit er tilknyttet, og Tønsberg Privatklinikk, hvor hun jobber to dager i uken.
I Drammen har hun vært siden 1994, da dr. Kjell Aass drev praksisen. Nå har hun et par dager i måneden ved Drammen Private Sykehus.
– Det har vært en del omorganisering i Teres Medical Group, derfor deles tiden min mellom Drammen og Tønsberg, sier hun.
Hun forsikrer om at hun er tilgjengelig i begge byene.
– Det hender jo kvinner synes det er best å snakke med en kvinne om ting som er intime.
Komplekser
Svært mange har komplekser for det de mener er skavanker.
– Det hender jo at jeg tenker at noen burde få endret på noe, men jeg sier aldri noe. Det er ikke lov i henhold til våre etiske regler, sier Margit. – Jeg synes min oppgave er å vurdere de som ønsker en operasjon, og gi råd. Det kan være like ofte at jeg fraråder fordi pasienten har feil forventninger.
Som plastisk kirurg er det mest øyelokkoperasjoner, fettsuginger og brystinnlegg det går i. Typisk pasient er en kvinne 40 + som opplever alderen tynge.
– Noen har et medisinsk behov for å operere øyelokkene, ved at de hemmer synsfeltet eller gir masse plager som blant annet hodepine. Da dekkes det av staten, og som regel er det øyeleger som opererer da, sier Margit.
Mage
Det er mange kvinner som har komplekser for magen sin også, men det er helt normalt å ha mage for en kvinne som har født. Man kan ha en normal kroppsvekt samtidig som man har mage.
– Kanskje 70 prosent av kvinner som har født har mage. Skal man få dekket en operasjon av magen, skal den henge skikkelig, sier Margit. – Det vil si en stor hudfold som henger minst to centimeter, og kan gi sår under folden. Det er regelen for å få dekket operasjonen.
Fettsuging er et spørsmål som stadig dukker opp. Mange håper de kan slanke seg ved hjelp av denne teknikken.
– Det er ikke en allround behandling, sier Margit. – Man kan ikke fettsuge hele kroppen! Også her er det best det å ha en normal kroppsvekt, men med fettansamlinger på enkelte steder. Da kan vi fjerne fettet på de aktuelle stedene.
Pupper
– Mange har komplekser fordi de har lite eller for mye pupper. Det skjer at vi opererer unge jenter som ikke har utviklet noe særlig størrelse der, eller kvinner som opplever at de har bryster som vrengte bukselommer etter å ha ammet, sier Margit. – For andre er det for store bryster som er problemet. Det kan være altfor mye å bære rundt på, og det går ut over rygg og nakke og gir store smerter.
Margit forteller om en pasient som hadde så tunge og store bryster, at da hun kom hjem fra jobb, tok hun av seg BH’en og la puppene på kjøkkenbordet. Hun orket ikke å bære på dem lenger.
– Vi fjernet ganske mye der, sier Margit. – Og hun har fått et nytt liv.
Det fikk også den unge jenta som fikk fettsugd en kilo fra hver legg!
Ikke selv
Margit har en stabel med takkebrev hjemme, fra kvinner som har fått livet endret på grunn av en operasjon. Hun får mange takknemlige ord etter å ha rekonstruert et bryst etter kreft, kanskje mer enn kirurgen som fjernet den dødelige svulsten.
– Det er påfallende hvor mye utseendet betyr, sier hun. – Men disse brevene er en stor inspirasjon for meg. De minner meg på motivasjonen jeg hadde for å bli plastisk kirurg: Å hjelpe folk med misdannelser.
Margit kunne gjort som sine amerikanske kolleger: Gått rundt som en selvbygd reklameplakat. Men her har nok de nøkterne genene fra bondeslekta slått inn, hun har valgt å eldes naturlig.
– Jeg er selvsagt ikke i mot plastisk kirurgi på noen som helst måte, heller ikke når det gjelder meg selv, sier hun. – Får jeg et behov, vil jeg ikke nøle med å gjøre det.
Så ser hun da også svært så ungdommelig og frisk ut, helt uten kunstig glamour.
