Med førstemann feirer man som regel ettårsdagen. Når du får tre på rappen, gjør du ikke sånt lenger. Stakkars minstemann. Vi holdt igjen feiringen hans akkurat litt for lenge.
På fireårsdagen hans har vi bestemt oss for å begynne. Nå har han gått rundt og sagt at han har hatt bursdag i et helt år. Som straff for neglisjeringen tror jeg nesten vi må feire ham firedobbelt.
Bursdag ganger fire, eller delt på 2?
Firedobbel feiring ble det også sist vi skulle invitere til bursdag her hjemme. Høyst ufrivillig. Mellomstemann hadde bursdag, det var Halloween, og da lager vi alltid kostymebursdag. Min oppgave var å invitere – dele ut invitasjoner i barnehagen og sende en tekstmelding til familien. Vi bestemte oss for å gjøre det praktisk – ha barnebursdag og familiebursdag på samme dag. Barnebursdagen skulle være fra 12 – 14, og familien kunne komme kl. 15. Da hadde vi akkurat en time til å gjøre klar annen borddekking, og alt ville være over i løpet av en dag.
Forberedt til bursdag!
Dagen før bursdagen spurte mannen min om jeg hadde kjøpt inn noen effekter. Vi hadde tross alt invitert il kostymebursdag. Har vi ikke noe liggende fra i fjor, sa jeg, og lot som om jeg var økonomisk. Da vi sjekket skapene, fant vi bare ødelagt pynt og noen få papptallerkener. Far i huset dro sporenstreks ut for å kjøpe effekter. Han kom tilbake med kostymer, pynt, mat og drikke. Svigermor hadde lovet å bake alt til voksenbursdagen. Alt jeg trengte å gjøre var å konversere gjestene når de kom.
Bursdag med og uten invitasjoner.
Dagen etter pyntet vi huset, tok på oss skrekkelige kostymer og malte oss i ansiktet. Så kom den første gjesten. Sebastians venninne på fem år. Klokken passerte tolv. Vi syntes det var rart at ingen kom. Det er mer vanlig at barna kommer for tidlig enn for sent. Den ene gjesten som hadde kommet, var den eneste jeg ikke hadde gitt invitasjon til. Hun fikk en tekstmelding rett før bursdagen, da vi bestemte oss for å ha kjønnsnøytral feiring.
Krise, mon tro?
Jeg begynte å lukte lunta. Hadde jeg klart å invitere barna på feil dag? Jeg gikk stille ned i underetasjen og ringte. Snart fikk jeg bekreftet mine mistanker. Jeg hadde invitert til søndag i stedet for lørdag. Nevrotisk og fortvilet fløy jeg rundt i Cruella De Ville- kostymet mitt og forsøkte å få alle til å komme på bursdag denne dagen i stedet. Ingen hadde mulighet.
Rødt og hvitt, og druknede sjømenn.
Da jeg til slutt våget meg opp i stuen igjen, var mannen min rød bak den hvite teatersminken. Barna var på gråten. Og det hjalp ikke at jeg serverte trøstekaken min. Det eneste jeg hadde forberedt til bursdagen. «1-2-3»-sjokoladekaken som ble flat som en pannekake. Seigmennene fløt i sjokoladeglasuren, som lignet leire. Min mann døpte kaken for «Druknede sjømenn».
Kl. 15 kom de voksne. Men bare halvparten av dem. Det viste seg nemlig at jeg hadde invitert dem også på to ulike datoer. Heldigvis kom svigermor på dag én . Ellers hadde vi ikke hatt kaker til gjestene.
Utslitt skjelett…
Dagen etter var det på’n igjen. På med kostymene. Frem med smilene. Barna kom og fikk kaker fra dagen før. Det samme fikk de voksne. På slutten av kvelden var bursdagsbarnet så utslitt, at han la seg rett ut på sofaen i skjelettkostymet sitt. «Er det greit at jeg bare ligger her og vinker til gjestene», sa han, «Jeg er så sliten av å ha bursdag».
Vi var også slitne av å arrangere bursdag. Og tenkte at det ble lenge til neste gang. Men snart skal fireåringen feires. Firedobbel bursdag for venner og familie. Hipp hipp hurra!
Innleggene fra Antisupermamma Kristine Storli Henningsen er hentet fra bloggen hennes: www.antisupermamma.no
