128 kommuner og fylkeskommuner har søkt om 712 millioner kroner i støtte til lokale klimatiltak. Drammen kommune alene har søkt om 34.196.600 kroner.
Det største enkeltprosjektet Drammen kommune har søkt støtte til, er “Ombruk NÅ- BYGG MED OMBRUK i Drammen”. Her har kommunen lagt inn en søknad på 9 millioner kroner.
Miljødirektoratet har fått 407 søknader fra kommuner i alle landets fylker. Aldri før har kommunene søkt om så mye i støtte fra Klimasats-ordningen. Det betyr stor konkurranse om potten, som i år er på rundt 220 millioner kroner.
– Kommunene har en viktig rolle i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Jeg er glad for at så mange kommuner har søkt Klimasats-midler til gjennomføring av nye tiltak som kutter utslipp og omstiller kommunene, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Ved prioritering av søknader legger Miljødirektoratet vekt på blant annet potensialet for utslippsreduksjoner på kort og lang sikt, og i hvilken grad tiltaket gjennom nytenkning, involvering av relevante aktører og mulighet for varige endringer vil bidra til omstilling.
Se hva din kommune søker Klimasats-støtte til i 2024
Her kan du søke opp din kommune og ditt fylke, og se hva som planlegges i nærmiljøet hos deg.
Skaper lokalt engasjement
Søknadsfristen var 15. februar. Miljødirektoratet starter søknadsbehandlingen umiddelbart og har som mål å gi svar til kommunene om de får støtte innen slutten av juni 2024.
− Klimasats er en fleksibel støtteordning som gir kommunene anledning til å finne lokalt tilpassede løsninger. Det skaper engasjement, innovasjon og resultater i både små og store kommuner, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Faktaboks: Om Klimasats-ordningen
- Klimasats er en støtteordning hvor kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre kan søke medfinansiering for å redusere utslipp av klimagasser og tilrettelegge for omstilling til lavutslippssamfunnet.
- Siden 2016 har over 2000 prosjekter i hele landet fått tilsagn om Klimasats-støtte.
Kutter utslipp på mange områder
Siden 2016 har Klimasats-ordningen mobilisert kommuner over hele landet, redusert viktige barrierer, endret praksis, gitt erfaringer med ny teknologi og gitt utvikling av metoder og løsninger for å måle klimaeffekten. De konkrete prosjektene har kuttet klimagassutslipp gjennom økt bruk av utslippsfrie maskiner og kjøretøy, redusert matsvinn, mer klimavennlig areal- og transportplanlegging, flere klimatiltak i bygg og mer systematisk arbeid med klimakrav i anskaffelser i hele landet.
Dette vil kommunene gjøre i 2024
En foreløpig gjennomgang viser at klimahensyn i areal- og transportplanleggingen er den kategorien med flest søknader i 2024. Kommunene har søkt støtte til å utvikle kunnskapsgrunnlag for klimahensyn i arealplanlegging, og arbeidet med å ta klimakunnskapen inn i arealplanene. Som lokal og regional planmyndighet har kommunene og fylkeskommunene en unik og avgjørende rolle for å bidra til utslippskutt fra særlig veitrafikk og skog- og arealbruk.
Miljødirektoratet har også fått veldig mange søknader fra kommuner som vil bruke Klimasats-ordningen til å redusere utslipp fra bygge- og anleggsprosjekter, og gjennom offentlige anskaffelser. Kommuner og fylkeskommuner kjøpte inn varer og tjenester for 265 milliarder kroner i 2021, inkludert 60 milliarder kroner til bygg- og anleggsvirksomhet – så her har kommunesektoren store muligheter til å påvirke klimagassutslippene.
− Jeg synes det ser ut som at mange kommuner har fått et bevisst forhold til hvor det er viktig at de gjør en innsats. Søknadsbunken reflekterer sentrale utfordringer som kommunesektoren kan og må gjøre noe med, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Søknadenes fordeling på ulike typer tiltak
Type tiltak | Antall søknader | Sum søkt |
Generell søknad, bl.a energi, mat, sirkulær, landbruk | 114 | 252 193 534 |
Areal og transportplanlegging | 76 | 66 230 225 |
Tidlig kartlegging av mulige klimatiltak i bygg og anlegg | 49 | 15 246 750 |
Merkostnader i bygg og anlegg
(inkluderer mange utslippsfrie byggeplasser) |
45 | 151 551 914 |
Forprosjekt til alle typer klimatiltak; bygg,
sirkulær økonomi, energi, landbruk og skog med mer |
40 | 11 551 885 |
Merkostnader utslippsfrie maskiner | 28 | 54 285 565 |
Systematisk arbeid med klimakrav i anskaffelser | 24 | 34 301 100 |
Merkostnader i konkrete anskaffelser
(unntatt maskiner og bygg/byggeplass) |
19 | 106 10 562 |
Transporttiltak | 12 | 22 024 750 |
Totalsum | 711 996 285 |
Fylkesvis fordeling av søknadene
Fylke | Antall søknader | Sum søkt |
Agder | 34 | 44 884 222 |
Akershus | 45 | 63 324 651 |
Buskerud | 25 | 44 195 700 |
Finnmark | 1 | 8 500 000 |
Innlandet | 22 | 21 248 575 |
Møre og Romsdal | 30 | 26 713 600 |
Nordland | 11 | 40 214 000 |
Oslo | 22 | 48 560 750 |
Rogaland | 25 | 50 047 254 |
Svalbard | 3 | 10 250 000 |
Telemark | 22 | 25 473 460 |
Troms | 13 | 11 822 408 |
Trøndelag | 67 | 92 755 750 |
Vestfold | 23 | 64 077 175 |
Vestland | 44 | 118 033 000 (mest) |
Østfold | 20 | 41 895 740 |
Totalsum | 407 | 711 996 285 |
Søkere med flest søknader
Kommune | Antall søknader | Sum søkt |
Oslo kommune | 21 | 45 710 750 |
Trondheim kommune | 21 | 33 217 250 |
Bergen kommune | 18 | 39 083 500 |
Drammen kommune | 15 | 34 196 600 |
Trøndelag fylkeskommune | 13 | 30 541 925 |
Kristiansand kommune | 11 | 26 565 000 |
Stavanger kommune | 11 | 17 509 500 |
Malvik kommune | 11 | 5 435 375 |
Vestland fylkeskommune | 9 | 42 183 500 |
Nordre Follo kommune | 8 | 11 752 000 |
Lørenskog kommune | 8 | 7 402 000 |
Tønsberg kommune | 7 | 18 953 500 |
Innlandet fylkeskommune | 7 | 10 895 000 |
Tromsø kommune | 7 | 5 199 000 |
Arendal kommune | 7 | 4 730 000 |
Asker kommune | 6 | 15 137 050 |
Indre Østfold kommune | 6 | 11 414 000 |
Melhus kommune | 6 | 6 973 000 |
Porsgrunn kommune | 6 | 6 360 000 |
Tilskudd til naturmangfold
Kommuner kunne tidligere i år søke Miljødirektoratet om tilskudd til ivaretagelse av naturmangfold i arealplanleggingen.
I løpet av første halvår vil det i tillegg åpnes en ny ordning der kommuner kan søke om tilskudd til å gjennomføre tiltak for å ivareta naturmangfold. Det vil komme mer informasjon om denne fra Miljødirektoratet senere.