Med all de flotte bildene og svulstige uttalelsene vi nærmest daglig blir overdynget med, om hvor fantastisk kulturlivet blomstrer i Drammen og hvor mange nye scener som popper opp til enhver tid, ble jeg for kort tid siden meget overrasket og bekymret, over å lese uttalelsene fra daglig leder i Drammen Scene, Louise A. Winnes Prestegard, om den dårlige økonomiske tilstanden til Drammen Scene.
Bedriften som skal være den sentrale kulturinstitusjonen i byen og eies av Drammen kommune. Drammen scene driver ti scener i byen fordelt på Drammen Teater og Union Scene.
Den forholdsvis nytilsatte ledere av Drammen scene kan nå fortelle oss innbyggere at bedriften gikk med underskudd i fjor og at underskuddet – altså de røde tallene – vil bli enda større i år. Opp mot tre millioner kroner i underskudd i 2024 er varslet fra daglig leder.
Winnes Prestegard forteller oss at det er meget tøffe tider i kulturbransjen, og at høy rente og dyrtid gjør at færre kjøper billetter til kulturarrangementer. Dette gjelder spesielt de unge. Besøkstallet har gått ned både i fjor og i år.
Hvordan disse faktiske opplysningene går i hop med en meget panegyrisk artikkel ført i pennen av DTs ansvarlige redaktør, Espen Sandli, så sent som 30. mars i år, er ubegripelig for meg.
I nevnte artikkel påstår nemlig DTs ansvarlige redaktør at kulturarrangementene og kulturhusene i Drammen er utsolgte, og at Drammenserne er blitt storforbrukere av de nye kulturtilbudene. Sandli når de store høyder i sin kommentar når han med bred penn slår fast at Drammen er blitt en kulturby og fylkes kulturhovedstad.
Jeg er fristet til å spørre hvilken verden DT og Sandli lever i. Er det han eller den daglige lederen for kulturen i Drammen som er mest troverdig?
At byens og distriktets største lokalavis så fullstendig kan mislede sine lesere, er slett ikke bra.
Jeg skulle gjerne ønsket at Sandli og DT hadde rett i sin “eventyrfortelling” om kulturen i Drammen, men det er nok bedre å stole på Drammen Scene og dens leder, Louise A. Winnes Prestegard.
Hvordan Prestegard og hennes 33 ansatte imidlertid skal klare å levere et positivt økonomiske resultat for Drammen Scene i 2025, slik hun nå lover, er jeg imidlertid sterkt tvilende til.
Det er et prisverdig utgangspunkt at ingen ansatte skal miste jobben, men at de skal jobbe smartere for å få et bedre økonomisk resultat, slik Prestegard sier, skjønner jeg ikke hvordan skal påvirke det økonomiske resultatet dersom problemet er at det det stadig er nedgang i antallet besøkende til de ulike scenene i Drammen Scene.
Noen, kanskje særlig politikerne i Drammen, bør vel snart tørre å spørre om Drammen Scene bør redusere antall scener fra de ni virksomheten har ansvaret for i dag.
Å tro på at det kan komme et større tilskudd som vil løse virksomhetens problemer nok en gang, er ingen løsning, særlig ikke i den begredelige økonomiske situasjonen Drammen kommune er i totalt sett.
Kanskje tæring etter næring, eller for å si det presist: Også tilbudet på kultursiden i Drammen må følge etterspørselen – ikke drømmer og urealistiske uttalelser.
