Den norske dyrehelsen og dyrevelferden er i internasjonal sammenheng ansett som svært god. Det er i dag få listeførte sykdommer hos landdyr i Norge.
Torsdag sist uke overleverte Veterinærinstituttet sin årlige statusrapport for dyrehelsen og dyrevelferden i Norge til Mattilsynet. Dyrehelserapporten for 2023 viser at det står bra til med helsen hos norske dyr. Se opptak fra lanseringen lenger ned i saken.
– Dyrehelsen vi har her i Norge er meget god, men den er ingen selvfølge. At vi oppnår og holder ved like det høye nivået er takket være målrettet arbeid og god samhandling mellom norske myndigheter, husdyrnæringene og forsknings- og forvaltningsstøtteinstitusjoner, forklarer avdelingsdirektør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet ved Veterinærinstituttet, Merete Hofshagen.
Ringorm og influensa
Likevel har vi i Norge hatt noen utbrudd av listeførte sykdommer i 2023. Blant annet ble det i løpet av året påvist ringorm i 16 besetninger i Trøndelag, hvor Mattilsynet, Veterinærinstituttet og næringen jobber tett for å bekjempe sykdommen gjennom god kunnskap, diagnostikk og forebygging.
Et annet stort sykdomsutbrudd i norsk sammenheng skjedde sommeren 2023 da det var svært høy dødelighet blant krykkjer i Vadsø, og det ble påvist høypatogen aviær influensa (HPAI), også kjent som fugleinfluensa. Utbruddet avtok i august, men det er anslått at det ble samlet inn over 24 000 døde fugler fra kommuner i Troms og Finnmark. Det er i tillegg mest sannsynligvis store mørketall.
Det ble i løpet av året også påvist fugleinfluensa hos et kommunalt fuglehold i Møre og Romsdal, samt i to hobbyfjørfehold i Vestland og Troms og Finnmark. I alle tilfellene som ble rapportert i 2023, ble det påvist samme variant av viruset.
– Vi har hatt flere utbrudd av fugleinfluensa i løpet av de siste årene, og vi ser at tilstedeværelsen av viruset tiltar. Og selv om fugleinfluensa hovedsakelig er en fuglesykdom, ser man økt smitte fra fugler til pattedyr på verdensbasis. Det er avgjørende at vi jobber sammen med forvaltningen for å overvåke situasjonen i Norge. Det vil gjøre oss bedre forberedt på eventuelt nye fugleinfluensautbrudd, sier Hofshagen.
Nytt i årets rapport er et kapittel om biosikkerhet og fokus på soppmiddelresistens i kapittelet om antimikrobiell resistens.
– Vi handler mer mat og landbruksprodukter fra utlandet, vi reiser mer, og samfunnet blir mer og mer globalisert. Dette betyr at det blir viktigere med og mer interesse for biosikkerhet når det kommer til dyrehelse, forklarer Hofshagen.
Jobber aktivt med forebygging
Dette er femte gang Veterinærinstituttet lanserer Dyrehelserapporten. Det er en årlig rapport for landdyrhelse og dyrevelferd med flere kilder, inkludert overvåkingsprogrammer, Veterinærinstituttets diagnostikk og forskning.
– Formålet med Dyrehelserapporten er å gi en samlet status for dyrehelse og dyrevelferd for landdyr i Norge, spesielt med tanke på alvorlige, smittsomme sykdommer, sier Hofshagen, og utdyper:
– Å opprettholde den friske dyrepopulasjonen vi har i Norge krever at vi jobber aktivt med forebygging, blant annet gjennom kunnskapsbygging. At vi kan forberede oss på og til en viss grad forutsi sykdom gjør oss svært godt rustet mot helsetrusler, sier Hofshagen.
Et opptak av lanseringsarrangementet vil bli gjort tilgjengelig på nettsidene våre i etterkant av lanseringen.
