Nå ser ekspertene på ID-tyveri særlig tre metoder som er mye brukt. – Metodene er kjent, men innpakkingen er ny.
– Vi ser at svindelen blir mer målrettet. De kriminelle vet mye om deg og bruker det for alt det er verdt, sier leder for informasjonssikkerhet i Frende Forsikring, Tron Ingebrigtsen.
Svindlerne har utviklet seg de siste årene.
– De skriver ikke lenger på dårlig norsk. Språket er perfekt, og meldingene er også satt i lik utforming som den merkevaren eller aktøren de utgir seg for å være. I løpet av det siste året har vi også i større grad begynt å få svindelmetoder der det tilsynelatende er venner som kontakter deg, sier Tina Jerstad. Hun jobber for Tenerity, et selskap som hjelper folk som er blitt offer for ID-tyveri og nettmisbruk.
Metode 1 – Hjelp til en venn i nøden
Melding fra en du kjenner på Messenger: «Hei. Telefonen min er sperret, så jeg har gitt telefonnummeret ditt for å få noen gjenopprettingskoder. Håper det er greit. Kan du sende meg kodene du får på melding nå?»
– Du har jo lyst å hjelpe vennen din og tenker kanskje ikke at dette er så rart? Problemet er at det ikke er vennen din som har sendt meldingen. Det er en som nå kjøper ting med telefonnummeret ditt. Alt som mangler er kodene for å gjennomføre kjøpet. Summen ser du ikke før på neste mobilregning, sier Tina Jerstad.
Personen bak har egentlig hacket Facebook-kontoen til vennen din og ser i chatten at dere har en god prat gående på Messenger.
– Dermed blir du et tilfeldig offer bare fordi du er god venn med den som er hacket. Svindleren mangler så bare mobilnummeret ditt for å kunne begynne å handle. Kanskje ligger det åpent på nettet? På Gule Sider? Eller på en konto du har i sosiale medier? Da er det enkelt å finne, sier Jerstad.
Metode 2 – Ufrivillig pengemuldyr
Denne varianten krever mer av svindlerne, og ekspertene i Tenerity har sett den i bruk oftere i Sverige i løpet av det siste året. Nye svindelmetoder kommer gjerne først til Sverige og deretter til Norge.
– Her velger de kriminelle ut personer som venter på erstatning for noe, for eksempel reklamasjon på en mobiltelefon, sier Tina Jerstad i Tenerity.
Det kan de ha fått tak i denne informasjonen på ulike måter, ofte gjennom et datainnbrudd. Men de kan også bare være ute og fiske. Hvis de sender til mange nok, treffer de noen det faktisk gjelder for.
– Så ringer de deg og sier at «Du har fått medhold i reklamasjonssaken din og vi overfører pengene til deg», sier Jerstad.
Reklamasjonssummen er på 8.500 kroner, men svindlerne overfører plutselig et mye høyere beløp, for eksempel 160.000 kroner.
– Så ringer de tilbake og sier at «Beklager, det har skjedd en feil, vi har overført for mye til deg. Kan du overføre 151.500 kroner til dette kontonummeret?»
Du tror at du tilbakefører restbeløpet, men i virkeligheten er du et pengemuldyr som får betaling for å hvitvaske penger uten å vite det. Du blir lurt til å gjøre noe ulovlig, et klassisk hvitvaskingstriks.
Metode 3 – Dobbelt bedrageri
Den tredje metoden fungerer slik at en svindler først lurer deg til å investere i falsk kryptovaluta. Du går i fella før du oppdager at det er investeringsbedrageri, og anmelder det til politiet.
– Svindlerne vet at du gjerne anmelder det og kontakter deg på telefon. De utgir seg for å være politiet som etterforsker saken. De ber deg om å logge inn på nettbanken for å identifisere deg og hjelpe med å sikre bevis i saken, sier Tina Jerstad.
Svindlerne har tidligere bedt deg installere en programvare som heter AnyDesk, for å hjelpe deg. Denne gjør at de kan se innloggingen til nettbanken din. Programvaren tillater deling og fjernstyring av enheten din, og innen få sekunder er bankkontoen din tømt for penger.
– Metoden er ganske perfekt fordi svindlerne kjenner til alle detaljene fordi det var de selv som sto bak den opprinnelige svindelen du har anmeldt. Og ønsket ditt om å ta dem og få tilbake pengene du tapte i utgangspunktet gjør at du går i fella igjen, sier Jerstad.
«Men det skjer jo ikke med meg»
– Det er viktig at folk vet om disse metodene før de blir kontaktet. Du må tenke fort for å avsløre forsøket. Vi vil jo stole på folk, så det er mange som har sagt at «det skjer aldri meg» som har endt opp med å gå rett i baret, sier Tron Ingebrigtsen.
– Det er en utrolig kjip situasjon å havne i og oppryddingen kan ta lang tid, sier Tron Ingebrigtsen i Frende Forsikring.
Syv råd som beskytter deg mot svindel
- Vær skeptisk til alle henvendelser som dukker opp uten at du forventer det, selv om det kommer fra en du kjenner. Det kan være svindel. Ikke godkjenn koder, klikk på lenker eller åpne vedlegg uten å være sikker på hvem avsenderen er.
- Blir du oppringt av noen som ber deg oppgi koder eller gjøre noe du blir usikker på? Legg på og ring opp igjen til de du tror kontaktet deg for å spørre om det faktisk var dem som ringte.
- Ha gode passordvaner. Beskytt alle kontoene dine med et unikt passord. Da er ikke alle kontoene dine truet hvis ett passord lekker.
- Bruk alltid totrinnsverifisering for ekstra beskyttelse av kontoene dine.
- Ikke overfør penger til en såkalt «sikker konto» hvis noen ringer og sier at kontoen din er hacket. Banken vil aldri be deg om å overføre pengene dine til en slik konto.
- Følg med på bankkontoene dine. Kontakt kortutsteder eller sperr kortet ditt hvis du ser uventet aktivitet.
- Opprett frivillig kredittsperre. Slik unngår du at andre tar opp lån eller handler på kreditt med navnet ditt.
(Tenerity og Frende Forsikring)
