Tilrettelegging for å velge gange og sykling framfor privatbilen er eksempler på lokale tiltak som bidrar til å få ned klimagassutslippene fra veitransport. Foto: Mostphotos

Drammen har økt klimagassutslippene med 11 prosent

Nye tall for klimagassutslipp i kommuner er nå tilgjengelig. For Drammens del går det den gale veien med 11 prosent økning.

– Kommunenes arbeid med å redusere utslipp av klimagasser er viktig for at vi skal nå klimamålene våre og er avgjørende for å få til en bærekraftig, langsiktig omstilling. Vi ser at omstillingen må gå raskere, og kommunene har et ansvar for dette sammen med alle andre samfunnsaktører. Jeg håper at vi får se enda flere gode løsninger fra lokalt plan de kommende årene, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har publisert nye utslippstall for kommuner og fylker. Klimagassregnskapet viser hvordan utslippene har utviklet seg fra 2009 til 2021 innenfor kommunens grenser, fordelt på ni ulike sektorer.

Reduserte utslipp fra sjøfart og fra kvotepliktige anlegg i industri var hovedgrunnen til utslippsreduksjoner i kommunene med størst nedgang fra 2020 til 2021.

En del av kommunene har redusert utslipp fra personbiler og i avfall- og avløpssektoren, men økninger i utslipp fra tunge kjøretøy, oppvarming og dieseldrevne motorredskaper, førte til at de totale utslippene ikke ble redusert i 2021 for flertallet av kommunene.

Utslippene er likevel redusert de siste ti årene i de fleste kommunene

Klimagassregnskapet viser at 55 prosent av kommunene har hatt mer enn fem prosent nedgang i utslippene siden 2011. Tallene for veitrafikk, avfall og avløp, og oppvarming er hovedgrunnen.

Utslipp fra sjøfart, jordbruk og dieseldrevne motorredskaper har derimot økt i de fleste kommunene de siste ti årene.

– Kommunene spiller en sentral rolle for å få ned Norges utslipp av klimagasser. Både når de jobber med å redusere utslipp fra kommunens egen drift og når de legger til rette for et mer klimavennlig næringsliv og lokalsamfunn, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Utslipp fra veitrafikk er redusert

Utslipp fra veitrafikk er redusert med minst fem prosent eller mer siden 2011 i nesten alle kommunene. Bruk av biodrivstoff, nasjonale virkemidler for å øke andelen elektriske kjøretøy og lokale tiltak som tilrettelegger for sykkel, kollektivtransport og elbiler, har til sammen bidratt til store reduksjoner i de fleste kommunene i Norge.

Utslippsreduksjoner fra avfall og avløp

Utslipp fra avfall og avløp er redusert med minst fem prosent eller mer siden 2011 i 75 prosent av kommunene. Forbud mot deponering av organisk avfall og krav om oppsamling av deponigass har ført til utslippsreduksjoner i avfallssektoren i de fleste kommunene.

Oljeforbud til oppvarming har hatt stor effekt

Forbud mot fyring med mineralolje til oppvarming har bidratt til at utslippene fra olje og parafin til oppvarming, som var ca. 0,8 million tonn CO2-ekvivalenter i 2011, nå er tilnærmet borte. Det gjenstår fortsatt utslipp fra bruk av gass og vedfyring til oppvarming.

Klimagassregnskap er nyttig i klimaarbeidet i kommunene

I 2022 kartla Miljødirektoratet dagens bruk og nytte av klimagassregnskapet og muligheter for videreutvikling. Kartleggingen omfattet et representativt utvalg av kommunene.

– Kartleggingen har bekreftet hovedinntrykket vi har fått gjennom dialog med kommunene, og det er at klimagassregnskapet oppleves som et nyttig kunnskapsgrunnlag i klimaarbeidet i kommunene. Det er fortsatt behov for å fortsette utviklingsarbeidet slik at tjenesten i størst mulig grad fanger opp den reelle utviklingen i utslippene i kommunene. Dette vil bidra til at klimagassregnskap for kommuner blir et enda mer relevant og nyttig verktøy i kommunenes klimaarbeid, sier Ellen Hambro.

Faktaboks: Klimagassregnskap for kommuner

  • Klimagassregnskap for kommuner er en nettjeneste som viser utslippene til alle kommuner og fylker i Norge.
  • Tjenesten viser utslippene som skjer innenfor kommunens grenser, fordelt på 45 forskjellige utslippskilder (ni hovedsektorer).
  • Kildeinndelingen er i hovedsak den samme som blir brukt i det nasjonale utslippsregnskapet som beregnes av Statistisk Sentralbyrå (SSB), men inndelingen er mer aggregert.
  • SSB, Kystverket, Eurocontrol og Nilu er viktige leverandører av data og utslippsberegninger for enkeltkilder, sammen med rapporterte utslipps- og energitall fra virksomhetene til Miljødirektoratet.
  • På grunn av ulike datakilder og avgrensninger kan ikke det kommunale og det nasjonale klimagassregnskapet sammenlignes direkte.
  • Datatilgjengeligheten er bedre på nasjonalt nivå enn på lavere geografisk nivå. Dette fører til at usikkerheten på utslippstallene i noen tilfeller øker når de beregnes på kommune- eller fylkesnivå. Miljødirektoratet jobber aktivt med å redusere denne usikkerheten, slik at brukerne av tjenesten får tilgang til så korrekte utslippstall som mulig.
  • Kommunene har mange virkemidler for å redusere klimagassutslipp, men det er også mange utslippskilder kommunene ikke har direkte kontroll over. Det kan for eksempel være flyplasser, riksveier og store industrianlegg som gir enkelte kommuner relativt høye utslipp.
  • Tjenesten har også en egen side som viser utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk. Disse beregningene vil etter planen oppdateres i løpet av 2023.
  • I tillegg finnes det flere effektkalkulatorer der kommunene kan beregne klimaeffekten av forskjellige klimatiltak.
  • Klimagassregnskap for kommuner kan brukes av kommuner på ulike måter, og kommunene står fritt til å erstatte tall med tall fra andre datakilder hvis de har bedre data, eller å supplere tallgrunnlaget med andre data og utslippskilder som ikke er inkludert fra før, eller som er utenfor regnskapets avgrensning.

Faktaboks: Flere endringer av regnskapet

Klimagassregnskapet blir stadig forbedret og videreutviklet. I år har det blitt gjort flere endringer av regnskapet. Her er noe av de viktigste endringene:

  • Veitrafikk: Oppdatering av utslippsmodellen for veitrafikk, Nerve, har medført endringer i utslippene i hele tidsserien fra 2009 til 2021.
  • Sjøfart: Utslipp har blitt justert med landstrømdata levert av noen kommuner.

I det kommende utviklingsarbeidet vil Miljødirektoratet særlig prioritere å forbedre metoden som brukes for utslipp fra dieseldrevne motorredskaper. De vil også arbeide videre med å forbedre metodene i flere av de andre sektorene.

Miljødirektoratet vil også jobbe med å forbedre dokumentasjon og formidlingen av klimagassregnskapet, slik at de ulike behovene i kommunene dekkes. Fokus vil blant annet være på å treffe de kommunene som i liten eller ingen grad bruker tjenestene i dag.

Abonnèr i dag

Du får rett til å publisere egne saker (moderert), tilgang til «+» saker og etterhvert få tilgang til planlagt fordelsklubb.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *