Lipoprotein (a) er en arvelig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Høye nivåer kan gi deg opptil tre ganger så høy risiko for hjerteinfarkt og slag, likevel er den ukjent for flere.
Tekst: Sigrid Eine Naas, student, klinisk ernæring
Hjerte- og karsykdom er en av de vanligste dødsårsakene i Norge. I 2022 døde over 10 000 personer i Norge av sykdommer som slag og hjerteinfarkt. Kjente risikofaktorer for hjerte-og karsykdom er røyking, høy alder, høy vekt, lite fysisk aktivitet, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Kosthold med mye mettet fett og rødt kjøtt, samt lite kostfiber, frukt og grønt øker også risikoen for å utvikle denne typen sykdom. Alle disse faktorene er velkjent for de fleste.
I tillegg finnes det en annen risikofaktor det snakkes lite om: lipoprotein (a). Høye blodnivåer av dette stoffet kan gjøre at til og med spreke og friske personer kan rammes av hjerteinfarkt i ung alder. Det har vært mye oppmerksomhet rundt å eliminere risikofaktorer for hjerte-og karsykdom, men selv om 5 prosent av befolkningen har svært forhøyede nivåer av lipoprotein (a), Lp(a), er dette noe mange ikke har hørt om.
Lp(a) ligner litt på “det dårlige kolesterolet”
Du har sikkert lest utallige overskrifter om kolesterol, og hvordan det svømmer rundt i blodet. I blodet fraktes fett rundt i ulike partikler, kalt lipoproteinpartikler. Lipoproteinpartiklene inneholder både fett, protein og kolesterol, og kan deles inn etter hvor stor tetthet de har.
Det finnes for eksempel high density lipoprotein (HDL), og det er dette flere kjenner til som «det gode kolesterolet».
På den andre siden finnes det også low density lipoprotein (LDL), bedre kjent som «det dårlige kolesterolet». Dette er fordi partiklene går inn i blodåreveggene våre og danner plakk. Plakk er oppbygging av fett og kolesterol i blodårene, og er ofte det som fører til at hjerte- og karsykdom oppstår.
Lp(a) er som LDL en lipoproteinpartikkel med lav tetthet og har en lipidkjerne som ligner på den i LDL.
Lp(a) gir økt risiko for blodpropp
Blodpropper oppstår når plakk akkumuleres i blodårene. Et protein som bidrar til å bremse plakkdannelsen er plasminogen. Det skjer når plasminogen aktiveres til enzymet plasmin.
Vi tror Lp(a) er problematisk fordi den inneholder et protein som ligner på plasminogen. Siden de har lik struktur antar vi at dette proteinet kan ødelegge for plasminogen. Da får vi mindre tilgjengelig plasmin, og dårligere evne til å bryte ned blodpropper.
Jo høyere nivåer av Lp(a) vi har i blodet, jo større er sannsynligheten for at blodpropper får etablert seg. Høyt nivå av Lp(a) er dermed en risikofaktor for hjerte-og karsykdom.
Finnes det behandling mot høye nivåer av Lp(a)?
Lp(a)-konsentrasjonen i blodet ser ikke ut til å være avhengig av kjønn, alder, fysisk aktivitet eller kosthold. Genene våre, derimot, spiller en stor rolle. Konsentrasjoner av Lp(a) er hovedsakelig genetisk bestemt. Genet som er ansvarlig for Lp(a) heter LPA. Det har blitt estimert at dette genet er ansvarlig 90 prosent av den variasjon vi observerer hos forskjellige personer.
Omtrent 20 prosent av befolkningen i Norge har forhøyede nivåer av Lp(a); definert som nivåer over 125 nmol/L. Forsøk på å redusere Lp(a)-nivåer med tradisjonelle lipidsenkende legemidler har vært ineffektive. Statiner, som ofte brukes til å senke kolesterolnivået, har til og med vist seg å øke nivåene av Lp(a) litt.
PCSK9-hemmere er en gruppe legemidler som senker kolesterolnivåer ved å redusere konsentrasjonen av LDL i blodet. I det siste har vi sett at PCSK9-hemmere kan redusere blodkonsentrasjoner av Lp(a). Heldigvis gir PCSK9-hemmere også en betydelig reduksjon i blodkonsentrasjon av Lp(a). Det som gjør dem egnet til å behandle pasienter med høye verdier.
Dette legemiddelet er dyrt, og brukes bare av et fåtall pasienter i Norge i dag. En spesifikk behandling med PCSK9-hemmere for å redusere Lp(a) er under utvikling. Vi forventer å kunne ta den i bruk i 2025.
Det kan bli mer vanlig med rutinesjekk av Lp(a)
Flere og flere studier viser nå at sterkt forhøyede verdier av Lp(a) kan gi opptil tre ganger så stor risiko for hjerte- og karsykdom. Der har derfor blitt mer vanlig å måle Lp(a) for å identifisere de personene som har høye verdier. Konsentrasjoner av Lp(a) bestemmes ved en blodprøve.
Fordi Lp(a) ikke er så lett å behandle, er det ikke vanlig med rutinemessig sjekk. Men selv om en spesifikk behandling ikke enda er funnet, bør vi vurdere å måle verdiene en gang i livet.
Legene anbefaler statiner for å senke LDL-kolesterolet dersom dette er høyt. Om pasienter og leger blir klar over at høyt Lp(a) er en ekstra risikofaktor for hjerteinfarkt og slag, kan de også ta smartere valg rundt røyking, kosthold og mosjon, for å redusere den totale risikoen.
Ved å være spesielt oppmnerksom på denne og andre risikofaktorer kan du selv gjøre mer for å bedre din egen hjertehelse og forebygge sykdom.
