KOKK: Patience Berko er opprinnelig fra Ghana, og har bodd i Drammen siden hun gikk på barneskolen på Øren som eneste afrikaner.

Er ikke prostituert

Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i april 2014.

Patience Berko (32) er fra Ghana, jobber som kokk og har bodd i Drammen siden hun var 7-8 år. Hun er slett ikke importert til Norge for å være prostituert, som mange menn ser ut til å tro.

Patience bor på Strømsø, og ofte når hun forlater leiligheten sin, ruller en bil opp ved siden av henne og lurer på hvor mye hun skal ha.

– Det hender at jeg går ut i pysjen og med rosa crocs – til og med da har jeg blitt kontaktet!

Hun synes det er ganske ubehagelig, og problemet har vokst siden de første nigerianske prostituerte ble hentet til Oslo for noen år siden.

– Det er spesielt mye akkurat rundt Tollbugata og Tordenskioldsgata, der jeg bor. Jeg tror det må være noe som foregår der i nabolaget, at det er organisert prostitusjon som bedrives.

KJØKKENET: Arbeidsplassen til Patience er på kjøkkenet, for tiden i kantinen hos et større firma på Lysaker.

Eneste afrikaner

Patience får pengene sine på lovlig vis, og med hardt arbeid. Hun har bodd i Drammen mesteparten av livet, og regner seg som drammenser. Hun kom til Drammen da hun gikk på barneskolen, og på grunn av familiegjenforening.

– Jeg ville slett ikke hit! Jeg bodde hos mormor i Ghana, og hadde det veldig bra. Men slik ble det altså, og jeg husker jeg syntes det var kaldt her, sier Patience. Hun vokste opp som eneste afrikaner på Øren skole, og senere Brandenga. Hun ville jobbe med mennesker, og begynte og utdanne seg til fotterapeut.

– Men jeg synes føtter er ganske ekkelt, fant jeg ut. Så da begynte jeg på snekkerlinja i stedet, men det tror jeg var mest på grunn av gutta. Da sa noen til meg at hvorfor ikke prøve kokkelinja? Så det gjorde jeg. Det viser seg at det var et godt valg for meg, sier hun.

Nå er hun kantineleder i en større bedrift på Lysaker.

Gå i fred

Patience har utviklet et elsk/hat forhold til byen sin. Derfor forsøkte hun å flytte herfra, og bodde og jobbet ett år på Ustaoset. Men det ble for mye hjemlengsel, og nå har hun kjøpt seg en leilighet i Tordenskioldsgata.

– Jeg elsker leiligheten min! Men jeg skulle ønske jeg, og andre afrikanske kvinner, kunne få gå i fred uten å bli forespurt om prostitusjon, sier hun.

– Noen ganger har jeg lyst til å skrive ned bilnummeret, og levere det til politiet. Eller finne ut hvem som eier bilen, og ringe kona hans.

Ressursspørsmål

– Vi har nok sett en økning i prostitusjon i Drammen det siste året, sier Jon Henrik Håkestad ved Drammen politikammer.

– Så det er all grunn til å anta at det skjer på forskjellige etablissementer, som hoteller, massasjeinstitutt og andre steder. 

Håkestad opplyser at det er et ressursspørsmål.

– En som kjøper sex må tas på fersk gjerning. Vi kan ikke anholde noen på mistanke eller forespørsel om kjøp, og da krever det utbredt spaning og aktiv jobbing mot disse miljøene, sier han.

– Vi må også tenke på om det er bakmennene vi skal gå etter, eller den enkelte sexkjøperen. Kvinnene har ofte en tragisk bakgrunn og lever i mer eller mindre frykt som gjør at de ikke kommer ut og angir bakmennene. For sexhandel vil nok alltid foregå, men i noen tilfeller kan det være snakk om menneskehandel, og det er noe helt annet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.