MED UTSIKT TIL BRAGERNES: Anna Sethnes oldebarn Janne Wilberg (til venstre), professor emeritus Willy Aagre, barnebarn Cathrine Ildsaas, barnebarn Elin Holter Grundt og drammensordfører Monica Myrvold Berg.

Feiret en helt spesiell kvinne

– Jeg har latt meg inspirere av Anna Sethne både som ordfører og pedagog, sa drammensordfører Monica Myrvold Berg (Ap).

Tekst og foto: Jan-Henrik Kulberg, USN

Ordføreren og Sethnes barnebarn og oldebarn var blant gjestene da Universitetet i Sørøst-Norge (USN) markerte 150 år siden den markante reformpedagogen ble født på Bragernes i Drammen, der hun også jobbet som lærer en periode.

Ordføreren gikk selv på kull nummer to ved den gamle lærerskolen i Drammen, og var stolt over å bli invitert til arrangementet under Forskningsdagene 2022.

– Anna Sethne stilte seg alltid på de svakestes side, og det hang nok sammen med oppveksten i Drammen. Hun var en helt spesiell kvinne, feminist, folkeopplyser og pedagog. Det er fullt fortjent at hun endelig får oppmerksomhet og anerkjennelse, sa Myrvold Berg.

Hun røpet at det nå er bred tilslutning i kommunestyret i Drammen for å hedre Anna Sethne ved å navngi et skolebygg eller en vei etter henne.

Etter jubileumsarrangementet bærer nå et av auditoriene i Drammen hennes navn, og ved OsloMet finnes allerede «Anna Sethnes hus».

INNVIET ANNA SETHNES AUDITORIUM: F.v. oldebarn Janne Wilberg, professor emeritus Willy Aagre, barnebarn Elin Holter Grundt, barnebarn Cathrine Ildsaas og viserektor for forskning Heidi Ormstad.

Anna Sethnes auditorium

USN er en av landets største utdannere av nye lærere. Nå vil kommende lærerstudenter ha forelesninger i Anna Sethnes auditorium. Utenfor auditoriet kommer også snart et skilt som forteller om Sethne og hva hun sto for.

Samme sted har utsikt over elven til Bragernes, bydelen der Sethne ble født, og området nedenfor Drammen sykehus der gamle Bragernes skole lå. Sethne jobbet som lærer på Bragernes skole i flere år før hun flyttet til Oslo.

Hun kom fra fattige kår, men ble en av landets mest kjente skoleledere og en uredd forkjemper for en mer praktisk og barnevennlig skole.

Skoleforsøkene hun satte i gang ved Sagene skole i Oslo på 1930-tallet fikk internasjonal oppmerksomhet, og gjester kom fra alle hele verden for å lære.

Professor emeritus Willy Aagre ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap var primus motor for arrangementet under Forskningsdagene.

Han har skrevet bok om Anna Sethne og gjort en stor innsats for å løfte henne frem i lyset igjen, og ikke minst hente frem hennes tenkning rundt skole og utdanning.

Aagre sier interessen for Anna Sethne og hennes livsverk stadig er levende, mer enn seksti år etter hennes død.

– Det gir håp om at kommende lærerstudenter og utdanningsforskere stadig vil bli inspirert av alt hun utrettet.

Aagre forteller om en artikkel i Norsk skoleblad i 1964. Der minnet Kåre Fostervoll lærerne på hva som var kjernen i Sethnes tenkning og pedagogiske praksis: «Å redusere tiden med formidling fra lærerens side, for å gi betydelig større plass til fordel for barnas aktive og selvstendige virketrang.»

ERSTATTET PUGGING MED LÆRELYST: Jubileumskake med portrett av Anna Sethne.

Ble formet av tiden i Drammen

– Praktisk-estetiske fag og tverrfaglige prosjekter må få en mer sentral plass i en slik vending. Hvordan skal dagens skole klare å etterleve disse prinsippene nå i starten av 2020-tallet, på veien mot en mer skapende skole? spør Aagre.

Han fortalte at Sethne i høy grad ble formet av tiden i fødebyen.

– Hun hadde flere lokale inspirasjonskilder, ikke minst Johan Ringstad som var lærer og overlærer på Bragernes skole. En annen som påvirket henne var Christoffer Knudsen, residerende kapellan i Bragernes kirke da Sethne var konfirmant.

Knudsen ble senere varaordfører, stortingspolitiker og kirkeminister. Sethne fikk også støtte av flere kjente personer i distriktet, blant dem Paul Lauritz Aass
(grunnleggeren av Aass bryggeri) og maleren Henrik Sørensen, som til og med malte henne inn i et av sine store bilder i Oslo Rådhus.

Stolte etterkommere var æresgjester

Tre stolte og rørte etterkommere etter Anna Sethne var æresgjester under arrangementet, der mange snakket varmt om deres bestemor og oldemor.

Oldebarn Janne Wilberg, til daglig byantikvar i Oslo, fikk æren av å skjære første stykke av den enorme maripankaken med bilde av Sæthne på lokket. Hun takket på vegne av dem alle.

– Det er jo fantastisk å få lov til å være her. Min oldemor ville at alle barn skulle få muligheter, for du kan jo ikke se på folk hva de kan bli til. Sammen med ektemannen Johan revolusjonerte hun mye i skolen. Hun har vært et arbeidsjern, men hadde også humor og sjarm og ville andre vel, ellers hadde det jo ikke gått. At dere gjør stas på henne, er jo veldig flott, sa Wilberg.

Både fakultetets visedekan Hjørdis Hjukse og USNs viserektor for forskning Heidi Ormstad var blant talerne.

– Vi står på hennes skuldre. Hun turte å stille spørsmål ved praksisen i den norske skolen. Jeg håper vi kan la oss inspirere av hennes historie i dag til å sette barn og unge i sentrum, og til å drive mer praksisnær forskning, sa Ormstad.

– Jeg er utrolig glad for at vi endelig får et auditorium etter henne. Ingen lærerstudenter bør forlate Drammen uten å vite hvem hun var og hva hun sto for, sa Hjukse.

Abonnèr i dag

Du får rett til å publisere egne saker (moderert), tilgang til «+» saker og etterhvert få tilgang til planlagt fordelsklubb.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *