– Klesindustrien produserer for mye klær, og det er politikernes oppgave å få ned volumene, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.
Nye tall viser at over 105.910 tonn nye klær, fottøy og tekstiler ble satt på det norske markedet i 2022. Det private forbruket utgjør 84 prosent av totalmengden.
Hver person står dermed bak 16,9 kilo av varene. Næringsliv og offentlig sektor står for resten, som til sammenligning utgjør 2,4 kilo per person.
Tallene viser også at vi leverer inn store mengder med bruktklær for å kjøpe oss nye. I fjor ble det samlet inn en mengde tilsvarende 32 prosent av de nye klærne som ble satt på markedet. En enda større andel kastes i restavfallet.
Under én prosent av klærne som blir samlet inn går til gjenbruk i Norge.
Det er Norsk Institutt for bærekraftsforskning (Norsus) og Norion Consult som står bak tallene.
Framtiden i våre hender mener tallene bekrefter hvor stor utfordringen med overforbruk av klær er i Norge.
– Klesindustrien produserer for mye klær, og det er politikernes oppgave å få ned volumene, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.
Overproduksjonen er et problem både med hensyn til klimagassutslipp og miljøskadene som oppstår når klærne til slutt hoper seg opp i avfallsfasen.
– Det må bli dyrere å produsere miljøskadelige klær, som ofte ender opp som søppel i andre land. Ikke minst må vi huske på at overproduksjonen er tuftet på dårlige arbeidsforhold, sier Bakken Riise.
Politikere og næringsliv kan gjøre en rekke tiltak for å bremse overproduksjonen av klær. Framtiden i våre hender vil:
- Innføre et såkalt produsentansvar for tekstiler i Norge som gjør at kleskjedene må ta ansvar for forsvarlig avfallshåndtering av varene de setter på markedet, og at ansvaret må gjelde i hele plaggets levetid. En slik ordning må følge avfallspyramiden og gi insentiver til lavere volumer, plagg av bedre kvalitet, og færre plagg av plastfiber.
- Gi kleskjedene ansvaret for klærne de setter på det norske markedet skal gi så få miljøbelastninger som mulig. Det gjelder også etter klærne er solgt og levert til gjenbruk, hvilket betyr at kleskjedene må ta ansvar når klærne eksporteres og blir til søppel i andre land.
- At norske klesaktører følger åpenhetsloven, som krever at de kan garantere for menneskerettigheter i sine leverandørkjeder. Underbetaling og dårlige arbeidsforhold har i årtier bidratt sterkt til klesindustriens overproduksjon.
- At norske kleskjeder signerer sikkerhetsavtalen Pakistan og Bangladesh hvis de kjøper varer derfra. Dårlig sikkerhet for tekstilarbeidere er en av skyggesidene av klesindustriens overproduksjon.
I 2022 ble det samtidig eksportert en mengde brukte klær tilsvarende 5,76 kg per person. Norsus peker på at Norge mest sannsynlig eksporterer en til dels ukjent blanding av brukte tekstiler, noe som gjør det vanskelig å vite hva som til slutt skjer med dem. Over 99 prosent av tekstilen som blir eksportert blir solgt som gjenbruksklær- og tekstiler.
Tallene viser at klesskjedenes overproduksjon henger sammen med innsamlernes brukthandel-eksport. Uten eksporten av bruktklær til utlandet, ville ikke det ikke vært mulig å sette så mange nye klær på markedet.
– Vi mener innsamlingsaktørenes spiller en viktig rolle for å gjøre overproduksjonen mulig for klesindustrien. Derfor må de også ta større ansvar for klærne de eksporterer enn det de gjør i dag, sier Bakken Riise.
