På tur med Monica og Emil
Emil og jeg elsker Finnemarka og går mesteparten av våre turer der. I juli bestemte vi oss for å gå Finnemarka på langs. Vi pakket sekken med nok mat for en overnatting, litt drikke hadde vi men, vi visste at det er nok drikkevann langs ruta.
Tekst og foto: Monica Østenengen
Ruta hadde vi merket opp, og vi brukte Norgeskart appen til å sjekke at vi var på riktig sti der vi var usikre. Vi startet fra Djupengrop på Øst Modum klokka 08.00.
Storslagen utsikt
Ruta gikk forbi Sandtjern og opp til Heståsfjellet. Her er det utrolig vakker utsikt og flott natur med fjell, lyng og furutrær. Stien tok oss videre over mot Hovlandsfjell og Hovlandsvarden (675 moh) hvor det står et utkikkstårn man kan klatre opp i for å nyte en storslagen utsikt til fjell i nord og vest, samt Nordmarka og Tryvannstårnet på klare dager. Så langt var dette kjente områder for oss.
Nytt for oss var strekningen fra Hovlandsfjell til Sponevollen, virkelig spennende og vakkert hele veien, med utsikter til fjell og tjern.
Forfriskende bad
Vi stoppet på Flagervannet og fylte opp vannflaskene, og på Langvannet ved Sponevollen spiste vi nista vår.
Turen gikk videre nedover noen lange bakker som tok oss til Saga. Her går det en elv som vi tok oss et forfriskende bad i og hvilte litt.
Nå ble det et godt stykke på skogsbilvei og sola varmet så godt at jeg så det som nødvendig å bære Emil for å skåne potene hans, noe han så ut til å like. Ved vesle setra tok vi til høyre opp noen bakker som tok oss til Fløytenbakkene og inn i marka igjen. På toppen av bakkene kom vi til Lelangplassen. Vi gikk litt videre til Lelangen hvor vi overnattet i gapahuken ned til vannet.
Tidlig kvelden
Det ble tidlig kvelden på oss for å si det sånn, kjempeslitne etter lang vandring med tung sekk sovnet vi klokka 22.00.
Vi sto opp ved soloppgang og gikk i retning Eiksetra og Garsjø. Derifra opp Dritabakkene til Skimten, Tverken, Landfalltjern og til slutt Neperudjordet i Drammen. Turen var på 40 kilometer, 735 høydemeter og tok oss 24 timer.
Jeg må si det gir en skikkelig godfølelse å ha gjennomført en sånn tur. Jeg gikk den i fjor også, bare litt forskjellig rute, men denne turen var så mye koseligere når jeg hadde selskap av min beste turkamerat Emil.
