I et par sommere har jeg gått Finnemarka på langs som en fin ferietur, men også som en personlig utfordring. I år ville jeg gå Finnemarka på tvers til en forandring og kanskje oppdage nye naturperler. Turen vi gikk ble en minneverdig en.
Tekst og foto: Monica Østenengen
Vi planla å gå turen fra Vikersund i vest til Sylling i øst. Først parkerte vi bilen på Øverskogen i Sylling, deretter ble vi kjørt til Tyristrand hotell hvor turen startet. Dokkaløypa heter en bratt blåmerket sti som går 2,7 km rett opp til Hvalsdammen og Hvalsnatten. Her startet vi, min hund Emil og jeg.
Varmt og svett
Jeg hadde en stor tung tursekk og tunge turstøvler, sola steika og gradestokken viste 27 røde. Den første kilometeren var blytung i varmen og svetten nesten rant fra haka mi, tenkte et øyeblikk på om jeg hadde tatt meg vann over hodet men vi har vært ute en vinternatt før og vet at starten på en tur er hardest.
Lettelsen var stor da vi kom opp til Hvalsdammen og terrenget flatet ut en stund. Vi fulgte blåmerket sti østover forbi Sandtjern, så et lite stykke på skogsbilvei før vi igjen kom inn på blåmerket sti og inngangen til Finnemarkas naturreservat i nordområdene. Dette er et spesielt vakkert område med høye berg, vakre vann, myrer og furuskau.
Mat og nedkjøling
Vi fortsatte turen på kjente stier, kom opp på et høydeplatå som kalles “danseplassen” som i tidligere tider ble brukt som møteplass og til fest. her fikk vi god utsikt over tjernet Lårvika. Tuslet videre mot Sandvollen og Sandtjern, hvor vi tok en nistepause og kjølte oss ned i vannet. Planen videre var å gå til Store Elgtjern for å sette opp camp for natten.
På kartappen min skulle jeg ta til venstre fra hovedstien inn på en liten umerket sti mot Uletjenn og Vesle Elgtjern. Saken var bare at den stien eksisterer ikke lenger, så da måtte vi prøve oss frem med kompasset på appen. Kratt, bregner, lyng og myr måtte vi forsere, men omsider kom vi forbi begge vanna og sto til slutt ved Store Elgtjern.
Gjennom hele turen var vi plaget av bitende fluer og mygg, faktisk til det ekstreme. Jeg tok derfor en avgjørelse på ikke å overnatte i det fri.
En god hvil
Nå var vi ganske slitne og trengte å hvile litt. Da kom jeg på at det ligger ei lita åpen koie bare noen kilometer unna som heter Fallet, dit skulle vi gå. Fra Elgtjern går det en fin sti sørøstover, den deler seg og vi valgte stien til høyre som går langs den vakre Tverrelva. Så var vi endelig fremme ved Fallet. Der tok vi først et bad i elva før vi spiste kveldsmat, og til slutt la oss nedpå for en god hvil. Etter to timer mannet vi oss opp til å gå siste etappe på en mil. Nå var det litt kjøligere og vi gikk i lav kveldssol på blåmerket sti helt til vi kom frem til Øverskogen parkering. 25 km og 1.000 høydemeter hadde vi tilbakelagt på 8 timer. En flott tur som anbefales, spesielt fordi nesten hele turen er i naturreservatet og fri for skogsbilveier. En virkelig naturopplevelse.
