Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i november 2009.
Refka Kovac kom til Norge i 1992 som flyktning fra krigen i tidligere Jugoslavia. Bosnia er hennes hjemland, men nå har Fjell blitt hennes ”by”.
– Jeg har det så bra her, sier hun, og snakker om det pulserende livet i bydelen Fjell. – Her skjer det alltid noe, barn som leker og roper, folk som er ute og går til enhver tid. Det minner veldig om en stor, internasjonal by.
Hun kom til Norge og Kragerø i 1992. Mannen var død i den jugoslaviske krigen og barna var 10 og 11 år gamle.
– Kragerø var for stille. Greit nok om sommeren, med alle turistene, men resten av året var byen lukket og stille etter klokka sju om kvelden.
Det passet ikke Refka. Hun tok opp kampen mot stillheten, flyttet først til Oslo og så til Drammen. Jobbet i diverse humanitære organisasjoner, og nå er hun ansatt som kulturkonsulent i Drammen kommune.
Refka Kovac er en meget selvstendig dame som brenner for at vi som er helt norske skal se de flotte sidene ved innvandrerne i byen vår.
– Det skjer så mye her som ikke kommer frem i media. Det er et yrende kulturliv blant innvandrerne og de vil veldig gjerne vise gjestfriheten sin.
– Det som kommer frem, er jo det negative. De fleste innvandrerfamilier jeg kjenner er faktisk vellykkete. Barna gjør det bra på skolen, de tar høye utdannelser og til forskjell fra norske ungdommer, er de flinkere til å danne internasjonale nettverk.
Refkas 28 år gammel sønn har mastergrad og et stort nettverk i alle kanter av verden. Datteren er utdannet inne mote og design. En yrkeskarriere som for øyeblikket er satt litt ut av fokus fordi Refka skal bli bestemor!
– Det er bare meg og mine barn her. Resten av familien er i Bosnia. Det skal bli godt å bli flere i familien vår, smiler hun.
