På to år har andelen som sier de vil slite med en økning i bompengene på 500 kroner i måneden gått kraftig opp, fra 24 til 33 prosent. – Spesielt familier med lav inntekt vil kjenne presset dersom bompengene øker mer nå, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
Én av tre oppgir at de vil streve med en økning i bompengene på 500 kroner i måneden. For to år siden var det 24 prosent. Tallene er hentet fra NAFs Trafikantbarometer som utføres annethvert år.
50 prosent blant de med lavest inntekt
I 2021 svarte 31 prosent av de med lavest inntekt at økonomien ikke tålte en økning på 500 kroner. I årets barometer er tallet 50 prosent.
– Folks økonomi er under press. Vi vet at barnefamiliene er mest avhengig av bil på hverdagsreisen. For familier med lav inntekt kan økte bompenger bli en ekstra utgift å slite med, på toppen av allerede galopperende kostnader til drivstoff, økte renter og økte matvarepriser, sier Handagard.
Også blant gruppene med middels inntekter stiger andelen som sier de får problemer med en slik økning i årets undersøkelse.
– Dette er en kraftig advarsel til politikerne i forkant av valget. Hvis de skrur opp bompengene kan det ramme familiene som nå begynner å slite med økonomien hardest, sier Handagard.
Betaler mer i bompenger enn for ett år siden
Nylig la Fremtind Service frem tall som viser at nordmenns bompengeregninger har steget med i snitt 21 prosent på ett år. Selskapet er Norges største bompengeinnkrever. På det jevne betaler bilistene over 300 kroner måneden i bompenger, viser tall fra selskapet.
– I flere byer ønsker politikerne å skru opp bompengene, også for elbilistene. Disse tallene viser at tålegrensen er nådd for mange. Likevel er det vanskelig å sette fra seg bilen, fordi de mangler et alternativ til bil på hverdagsreisen. For de som har byttet til elbil nettopp for å unngå høye bompenger kan dette bli en tøff ekstra regning, sier Handagard.
Bakgrunn:
Spørsmålet er stilt alle som bruker bil på hverdagsreisen: Hvor mye kan bompengene øke med per måned før det blir en utfordring for din økonomi?
Inntektsfordelingen er gjort slik: Oppgitt samlet husholdningsinntekt (før skatt) vektet etter husholdningens størrelse etter EU-skalaen. I den underliggende spørreundersøkelsen har respondentene oppgitt et inntektsintervall de faller innunder, vi har brukt middelverdien av de intervallene. Inntektene i befolkningen endrer seg over tid. Det gjør at selv om inntektsgrupperingene vil være relativt stabile over tid, vil inntektsgrensene endre seg.
