I Norge fødes det rundt 200 barn hvert år før svangerskapsuke 28. For 40 år siden var det nesten ingen av disse barna som overlevde. I dag er sjansen for å overleve 83 prosent.
Omtrent en halv prosent av alle fødsler i Norge skjer før svangerskapsuke 28. Disse barna kalles ekstremt premature, og de har økt risiko for død rundt og etter fødsel. For noen år siden overlevde kun et mindretall av disse barna, men i dag overlever 83 prosent av alle ekstremt premature barn i Norge. I Helse Sør-Øst er tallet 85 prosent.
– Disse resultatene dokumenterer svært høy kvalitet, og de viser at vi har en solid fødselsomsorg og et høyt faglig nivå innen nyfødtmedisin, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Terje Rootwelt.
– Det har skjedd en betydelig utvikling, også de siste årene, sier seksjonsleder ved nyfødtintensiv avdeling ved Oslo universitetssykehus, Arild Erland Rønnestad. Han er også leder for Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister.
– De norske tallene er blant de beste verden, sier Rønnestad.
Økningen i andelen for tidlig fødte barn som overlever. er størst blant de aller minste barna – de som er født før svangerskapsuke 25. Arild Erland Rønnestad mener det er flere årsaker til de gode resultatene.
– De siste ti årene har fagmiljøene fått aksept for en proaktiv holdning til behandling av ekstremt premature, og vi jobber kontinuerlig med å optimalisere kvaliteten i hele behandlingskjeden. Vi har også blitt mer bevisste og aktive i bruken av medikamenter som kan bedre utfallet. I tillegg har vi fått bedre medisinskteknisk utstyr som er mer sensitivt og skånsomt enn det vi tidligere disponerte, sier Rønnestad.
Barn som blir født før svangerskapsuke 28 har økt risiko for skader, fysiske funksjonsnedsettelser og psykiske vansker.
– Vi skal ikke underslå utfordringene, og vi registrerer og følger opp skader og sykdom. Men mange av barna klarer seg fint, sier Rønnestad. Han forteller at en svært høy andel av de ekstremt premature i Helse Sør-Øst overlever uten alvorlig hjerneskade.
Rønnestad sier at tett dialog med foreldre, tett nasjonalt samarbeid i fagmiljøene og høy etisk bevissthet er viktige deler av arbeidet ved nyfødt intensivavdelinger.
– Noen ganger må vi som helsepersonell ha mot nok til å si at videre behandling ikke er til barnets beste. Vi skal ikke behandle for enhver pris, men vi må samtidig la de ekstremt premature barna få vise hvilket potensiale de innehar når vi vet at mange av disse barna kan få gode liv, sier Rønnestad.