Rovdyrpolitikken og konsekvensene av den får stor oppmerksomhet i det offentlige rom. Reportasjer om sauer med avrevne lemmer og jur, fortsatt i live, vekker sterke reaksjoner både i nasjonale og lokale medier. Det samme gjør bilder av skutt ulv eller jervunger avlivet i hiet.
I debatten om store rovdyr hevdes det gjerne at konflikten dreier seg om motsetninger mellom by og land. Da ser vi for oss at folk på bygdene opplever at ulv og de andre rovdyra truer deres livsstil og kultur. Det gir noen jegere og beitebrukere gode grunner til å være skeptiske, for eksempel til forvaltningen og kunnskapen den er basert på.
Hovedkonflikten dreier seg ofte om at rovdyr dreper elg og annet hjortevilt, og gjør skade på husdyr som sau og rein. Samtidig kan de drepe hunder. Motsatt ser vi for oss at folk i byene er lite berørt av rovdyr, og at de på et slikt uforpliktende grunnlag liker at vi har store rovdyr her i landet.
Sammenligner med Sverige
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennomført undersøkelser om folks holdninger til store rovdyr jevnlig siden 2010. De viser at andelen av befolkningen som er positive til rovdyr er nokså stabil. Metoden som er brukt gjør at gjør at resultatene kan sammenlignes med liknende undersøkelser fra Sverige. Mye er likt i de to landene, men rovdyr har enda større oppslutning i Sverige.
Målingen fra 2023 viser at ideen om at store rovdyr skal finnes i Norge har større oppslutning enn tanken på ha dem i naturen der vi selv bor. Men i begge tilfeller svarte deltakerne i undersøkelsen oftere «liker» og «liker godt», enn «misliker» og «misliker sterkt», på spørsmålene om rovdyrenes tilstedeværelse. Også på mindre steder er det mer vanlig å like enn å mislike store rovdyr.
Noen kan ha interesse av konflikt
– Likevel ser vi at konflikt mellom by og land stadig løftes fram som en slags hovedforklaring på meningsforskjellene. Inntrykket vårt er at det dreier seg om en seiglivet myte. At slike forestillinger overlever kan ha mange forklaringer, men det er nærliggende å peke på at det finnes grupperinger som har interesse av å opprettholde denne konflikten, sier seniorforsker Olve Krange i NINA.
At store rovdyr, og særlig ulv, er en belastning for folk som har dem i områdene rundt seg, er blant de forholdene som tillegges vekt når beslutninger om lisensjakt fattes og prøves i rettsvesenet. Da tas det ikke hensyn til dem som ser annerledes på det, og som opplever rovdyra som en berikelse.
– Våre data viser at de er minst like mange, selv blant folk som bor i områder med rovdyr, forteller Krange.
Urbant maktovergrep?
Ikke desto mindre er det klare motsetninger og betydelig variasjon i oppfatninger om rovdyrspørsmålet. Årsakene til det er sammensatte, men det er noen mønstre som går igjen. I undersøkelser der folk er blitt intervjuet, har forskerne flere ganger hørt fortellinger om at forvaltningen av store rovdyr, litt satt på spissen, er noe folk forbinder med urbane eliters maktovergrep. Mange har snakket om en avmaktsfølelse i møte med et mektig politisk felt og en innflytelsesrik forvaltning.
– Motsetninger mellom by og land er en side av saken, men neppe den viktigste. Tallene her tyder på at andre sosiale og kulturelle motsetninger betyr mer. Skepsis mot rovdyr er mest utbredt blant folk som har tillit til alminnelig sunn fornuft. Å ha mistillit til det vi i undersøkelsen kalte «Miljøinstitusjoner», er det samme som å ha mistillit til de myndighetene som faktisk bestemmer i rovdyrpolitikken, sier Krange.
Hva mener folk om rovdyr?
Rapporten undersøker nordmenns holdninger til de fire store rovpattedyrene (bjørn, ulv, jerv, og gaupe) og forvaltningen av dem. Den diskuterer hva nordmenn mener om å ha disse rovdyrene i Norge, og i sitt eget nærområde, samt eventuelle forskjeller mellom by og land. Undersøkelsen tar for seg variasjonen i holdninger, og sammenligner resultatene med tidligere undersøkelser og en undersøkelse fra Sverige.
- Data er samlet inn gjennom to spørreundersøkelser: en nasjonalt representativ undersøkelse og en fra 13 kommuner som ligger innenfor forvaltningssonen for ulv.
- I utvalget som er trukket i de 13 «rovdyrkommunene» er andelen som sterkt misliker ulv betydelig høyere enn i det nasjonale utvalget. Forskjellen mellom utvalgene når det gjelder de andre rovdyra er ikke like stor.
- Gaupa er mest populær av de fire store rovdyrene. Samlet oppgir 73 prosent at de liker eller liker godt at det finnes gauper i Norge. For bjørn, jerv og ulv er dette tallet henholdsvis 67, 61 og 60 prosent.
- Ulv er det store rovdyret flest misliker. 16 prosent oppgir at de enten misliker eller misliker sterkt at vi har ulv i Norge. En av tjue oppgir til og med at det misliker det sterkt.
