Verdens forbruk av naturressurser er den viktigste årsaken til klimaendringer, forurensning og tap av naturmangfold.
Forbruket av naturressurser vil øke med 60 prosent de neste 40 årene, dersom de ikke blir brukt mer effektivt og bærekraftig. Dette kommer fram i FNs ressurspanels nye rapport Global Resources Outlook 2024, som ble lagt fram 1. mars på FNs miljøforsamling (UNEA) i Nairobi.
Forbruket av naturressurser er mer enn tredoblet de siste 50 årene. Det har gitt store konsekvenser for klima og natur, og gitt økt luftforurensning, vannmangel og redusert vannkvalitet.
– Det er alarmerende at verdens bruk av ressurser øker langt raskere enn hva kloden vår tåler. Alle verdens land må ta ansvar for et mer bærekraftig forbruk. Regjeringen har en plan for å redusere bruken av fossil energi, vi jobber med flere tiltak for mer bærekraftig bruk av natur, og vi legger snart fram en handlingsplan for sirkulær økonomi, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Bygg og transport bidrar til størst utnyttelse av naturressurser, etterfulgt av mat og energi. Samlet står disse fire sektorene for 90 prosent av det globale forbruket av ressurser.
Det er allerede mangel på enkelte ressurser i deler av verden. Ressurspanelet peker spesielt på at behovet for mineraler og metaller til digitalisering og fornybar energi vil øke betraktelig i årene fremover.
Rike land forbruker mest
Ifølge rapporten bruker de rike landene seks ganger mer naturressurser per innbygger enn fattige land. Rike land bidrar ti ganger mer til global oppvarming per innbygger enn fattige land. Fattige land blir også hardere rammet av forurensning, klimaendringer og tap av naturmangfold enn de rike landene.
Panelet oppfordrer verdens land til å integrere ressursspørsmålet i globale miljøavtaler for klima og naturmangfold.
Effektiv ressursbruk og sirkulær økonomi reduserer utslipp og sparer naturen
Ressurspanelet viser til at det er mulig å legge om systemene for mat, bygg, energi og transport slik at de blir ressurseffektive og bærekraftige. Vi kan leve godt og samtidig ta miljøvennlige valg blant annet ved å
- bygge smarte og effektive bygg, restaurere eksisterende bygg og gjenbruke bygningsmaterialer
- samordne planlegging av transport, infrastruktur, boliger og næring og tilrettelegge for kollektivtransport, sykkel og gange
- endre til mer plantebasert kosthold, redusere matsvinn og bevare matjord
- produsere energi og materialer uten fossile brensler og utvikle en mer ressurseffektiv energisektor
Ressurspanelet består av 40 forskere fra ulike land som sammenstiller innholdet i allerede eksisterende vitenskapelige rapporter, slik FNs klimapanel og Det internasjonale naturpanelet gjør. Norge er med i styringskomiteen og bidrar med innspill til hvordan kunnskapen i forskningsrapportene kan bli relevante for politikerne og forvaltningen. Miljødirektoratet deltar som Norges representant.
