Forbrukerrådet og syv andre forbrukerorganisasjoner klager inn Meta for en rekke brudd på personvernlovgivningen. – Det må settes en endelig stopper for selskapets katt- og mus-lek med europeiske myndigheter, mener Forbrukerrådet.
I klagen, som er oversendt til nasjonale datatilsyn, pekes det blant annet på hvordan teknologigiganten bryter med lovpålagte krav om rettferdig behandling, formålsbegrensning og dataminimering. Det er heller ikke mulig for brukerne å gi et fritt og informert samtykke, gitt selskapets massive overvåkning og lite gjennomsiktige forretningsmodell.
— Meta har gjentatte ganger forsøkt å tåkelegge hvordan de bryter med brukernes rett til personvern, nå sist med sin «si ja eller betal»-modell. Det er på høy tid europeiske myndigheter setter ned foten for hvordan selskapet opererer, sier fagdirektør Finn Lützow-Holm Myrstad i Forbrukerrådet.
— Selskapets forretningsmodell, som baserer seg massiv overvåkning og profilering av brukerne, er i grunnleggende strid med europeisk og norsk lov. Dessverre har selskapet tydeligvis ingen intensjoner om å endre forretningsmodell eller tilpasse seg gjeldende regelverk.
Meta eier blant annet Facebook og Instagram, som begge har over 250 millioner europeiske brukere. I 2018 trådde personvernforordningen (GDPR) i kraft i EU og i Norge. Forordningen stiller en rekke krav, blant annet knyttet til hvilke personopplysninger som kan behandles og hva informasjonen kan brukes til.
Massiv overvåkning av egne brukere
Metas massive overvåkning og bruk av personopplysninger har vært i søkelyset i lang tid. Det irske datatilsynet og EU-domstolen har da også erklært at selskapets behandling av personopplysninger er ulovlig. Meta har med andre ord operert i strid med europeisk lov over flere år.
— Innsamlingen og sammenstillingen av informasjon om oss bryter ikke bare med vår rett til privatliv, men gjør oss sårbare for manipulasjon, diskriminering og svindel. Dette skader både oss forbrukere og samfunnet som helhet, sier Myrstad.
— Meta følger oss både på egne tjenester og ellers når vi er på nett. Informasjon om hva vi liker, hva vi kjøper, vår fysiske og psykiske helse, seksuelle orientering, vårt politiske ståsted og mye mer samles inn, sammenstilles og benyttes til å målrette reklame og andre budskap.
Klage på Metas «si ja eller betal»-modell»
Forbrukerrådet og en rekke andre europeiske forbrukerorganisasjoner har tidligere klagd inn Metas nye «si ja eller betal»-modell til nettverket for europeiske forbrukertilsyn (CPC). Bakgrunnen var at selskapet tvinger brukerne til å velge mellom å tillate bruk av personopplysninger i markedsføring eller betale for å slippe annonser.
Datatilsynene i Norge, Nederland og Hamburg har fulgt opp med å be det europeiske Personvernrådet (EDPB) komme med en formell tolkningsuttalelse. En slik uttalelse vil være styrende for hvordan loven håndheves fremover i hele EØS.
— Meta fremstiller personvern som en rettighet vi må betal for. Vi forventer at myndighetene klart og tydelig fastslår at grunnleggende rettigheter verken er til salgs eller noe selskapene kan velge om de vil forholde seg til, sier Myrstad.