Det er ingen skam å klage når ting ikke fungerer som de skal. Snarere tvert imot. Forbrukerrådet kjører nå en kampanje for å få norske forbrukere til å bli enda bedre til å kreve sin rett.
Det lønner seg å klage – både for lommeboka og miljøet. Dessuten viser Forbrukerrådets undersøkelser at de aller fleste som klager får det de har krav på. Allikevel er det mange som oppgir at de lar være å klage – av frykt for å føle seg gniene eller kjipe. Da er det viktig å huske på at det finnes svært mange gode grunner til å kaste klageskammen på båten.
— Du har en lovfestet rett til å klage, og rettighetene gjelder for både store og små kjøp. Når du klager slår du et slag både for egen økonomi og miljøet – du sparer penger, samtidig som produsentene får en klar beskjed om at produktene deres ikke holder mål og må bli mer holdbare, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.
Forbrukerrådet har stor tro på at det å klage blir langt enklere dersom du kjenner rettighetene dine godt, og har derfor samlet gode tips og råd i vår nye klageguide.
Må jeg ha kvittering?
De fleste klagesaker løser seg raskt så fort man tar kontakt med selger og legger frem problemet. Men i noen tilfeller opplever Forbrukerrådet at selger legger frem uriktige påstander eller argumenter som kan gjøre klageprosessen utfordrende for forbruker.
— En av de aller vanligste hindrene for forbruker er at selger krever original kvittering for at du skal kunne klage. Det er ikke noe lovkrav om at du skal fremlegge kvittering, så det skal du ikke finne deg i. En skjermdump fra nettbanken eller lignende holder i massevis, forteller Blyverket.
I tillegg opplever forbrukere ofte å bli henvist videre til produsent når et produkt ikke fungerer som det skal.
— Det er heller ikke lov, forteller Blyverket. Du har rett til å forholde deg til den som har solgt deg produktet. Selger står fritt til å bestemme hvem som skal reparere produktet for deg, men du skal slippe å ta kontakt med leverandør eller lignende selv.
Reklamasjonsrot
Forbrukerrådet ser igjennom sine undersøkelser at enkelte selgere ser ut til å misforstå reklamasjonsrettighetene. Garanti og reklamasjon er nemlig IKKE det samme, og skal ikke forveksles.
— Du har alltid minst 2 års reklamasjonsrett når du kjøper noe av en profesjonell selger, i mange tilfeller har du 5 års reklamasjonsrett. Garanti er noe helt annet – nemlig en tilleggsavtale mellom deg og selger som er ment å gi noe ekstra. Om garantien din for eksempel er på ett år, spiller det ingen rolle om den utløper – du har fortsatt rett til å reklamere på feil i 2 eller 5 år – avhengig av hvor lenge produktet er ment å vare, sier Blyverket.
Det kan være vanskelig å vite om ditt produkt har 2 eller 5 års reklamasjonsfrist – derfor har vi samlet en del eksempler i klageguiden vår. Joggesko, barneleker og enkle klær som for eksempel sokker har 2 års reklamasjonsfrist, mens møbler, hodetelefoner og mobiltelefoner kan klages på i 5 år.
Bli en superklager!
Forbrukerrådet ønsker å sikre at forbrukerne sparer penger, at produsenter blir holdt ansvarlig når produktene deres er av for dårlig kvalitet. Da må vi alle dra lasset sammen.
— Når du klager slår du ikke bare et slag for deg selv – men for alle forbrukere som kommer etter. Hvis vi alle blir flinkere til å kreve vår rett når ting ikke fungerer som de skal, vil vi til slutt få et marked med bedre og mer holdbare produkter, sier Blyverket.
Har du noe du ønsker å klage på, men er usikker på hvilke rettigheter du har? Da oppfordrer Forbrukerrådet deg til å sjekke ut vår klageguide. Her finner du en enkel oversikt over dine rettigheter, samt konkrete råd til hva du skal si dersom selger setter seg på bakbeina og kommer med uriktige påstander.
