Forbruksgjelden er nå 161,4 mrd. og har ikke vært høyere siden desember 2020. Forbrukslån økte med 0,7 mrd. siste måned og utgjør 88,3 mrd. Julehandelen og black week ser ut til å være årsak til fortsatte økning av forbruksgjelden.
1. desember var den totale forbruksgjelden i Norge på 161,4 mrd. som er en økning på 1,7 mrd. (1,1%). Bruk av kredittkort økte med 0,9 mrd. (1,3%). Kredittkortgjeld som ikke er forfalt til betaling (ikke rentebærende) har økt med 1,0 mrd. (3,5%) og utgjør 29,9 mrd. Den rentebærende kredittkortgjelden er uforandret og utgjør 42,2 mrd. Forbrukslån økte med 0,7 mrd. (0,8%) til 88,3 mrd.
– Til tross for økte renter og priser ser det ut til at Black week og julehandelen fører til en fortsatt vekst i forbruksgjelden. Det er positivt å se at den rentebærende kredittkortgjelden er uforandret siden forrige måned. Ved kjøp av julegaver med kredittkort bør en huske på at alt bør kunne betales ved forfall for å unngå dyre rentekostnader, sier daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon Svein Ove Karstensen.
Forbrukslån og kredittkortgjeld som ikke blir betalt ved forfall, utgjør den rentebærende forbruksgjelden. Den samlede rentebærende gjelden økte med 0,7 mrd. (0,5%) til 130,5 mrd. pga. økningen i både forbrukslån og rentebærende kredittkortgjeld.
Betalingskort utgjør 1,0 mrd. og er uforandret fra forrige måned.
Forbruksgjelden siste 12 måneder
I løpet av de siste 12 månedene har forbruksgjelden økt med 9,6 mrd. (6,3%). Forbrukslån har økt med 6,0 mrd. (7,3%) og kredittkortgjeld har økt med 3,5 mrd. (5,1%). Betalingskort er uforandret sammenlignet med samme periode i fjor.
Den rentebærende kredittkortgjelden er redusert med 2,2 mrd. (-5,0%), samtidig som den rentefrie bruken av kredittkortgjeld har økt med 5,7 mrd. (23,6%). Samlet rentebærende forbruksgjeld har økt med 3,8 mrd. (3,0%) siste tolv måneder.
– forbrukslån er den viktigste årsaken til den markante veksten i forbruksgjelden. En god del av dette skyldes sannsynligvis at mange har refinansiert dyre kredittkort. I tillegg er det nok færre som har sparepenger de kan benytte, og derfor må ta opp forbrukslån. Den store økningen i forbruksgjelden gir grunn til en viss bekymring, men det er positivt at den rentebærende kredittkortgjelden ikke stiger, sier Karstensen.